STUDENTUTVEKSLING:
Øl og Wien blir fin (18.4.07, 09:59)

Det er lett å la seg beruse av et besøk i den østerrikske hovedstaden.

Men det er mer enn eiswein, weissbier, knödel og strudel som har lokket tre NTNU-studenter til å ta deler av studiene sine i den mellomeuropeiske millionbyen.

STUDENTTROIKAEN fra NTNU møtes utenfor MuseumsQuartier for å ta med Universitetsavisa på en tur i Wien. F.v.: Maren Strandheim Rotter, Erlend Riise Engen og Anne Katrine Jones.

I hjertet av Europa
- Wien har alt! mener Erlend Riise Engen. Etter tre års studier i elkraftteknikk på Gløshaugen var bodøværingen moden for å utfordre seg selv med et utenlandsopphold.

Etter et drøyt halvår ved det tekniske universitetet i Wien levner Erlend null tvil om at han har valgt riktig – både faglig og språklig sett har utbyttet vært stort. Det kulturelle tilbudet faller også i smak:

- Uansett hvilke interesser du har, skjer det alltid noe her. Dessuten er det kort vei til andre spennende europeiske hovedsteder; Praha og Budapest ligger et par timers biltur unna, mens Bratislava reiser du til på en time. For meg som er glad i å stå på ski, tar det heller ikke lang tid å dra opp til fantastiske skisteder i de østerrikske alpene, smiler Erlend fornøyd.

ERLEND stortrives i Wien, og er innstilt på å få mest mulig ut av året utenlands.

Lever godt på studielånet
23-åringen flyttet inn hos en kamerat da han kom ned til Wien i fjor høst. Nå deler han leilighet med storebroren, og legger ikke skjul på at levekostnadene faller i smak for en lånekassefinansiert student fra nord.

- Vi bor bra, og både mat, drikke og kulturtilbud er billigere enn hjemme, forteller Erlend, og får samtykkende nikk fra Anne Katrine Jones og Maren Strandheim Rotter, som er de to andre NTNU-studentene som tilbringer dette studieåret i den monumentale, men likevel intime hovedstaden på Donaus vestbredd.

ARKITEKTUREN i de sentrale bydelene er i seg selv verdt turen til Wien. Her er Schönbrunn, Haas Haus og Hundertwasserhaus. Moderne arkitektur, jugendstil, middelalder og nyklassisisme - byen bugner av spektakulære byggverk innen alle stilarter.

Arkitektonisk ekstravaganse...
- Et år utenlands har gitt mersmak, bekrefter 27 år gamle Anne Katrine.

Jenta fra Lunde i Telemark går fjerdeåret på arkitektstudiet, og stortrives i Sachertortens hjemby. Ikke bare fordi hun er en selverklært kakemons.

For det skorter ikke akkurat på vakre bygninger å hvile blikket på, der vi spaserer i området ved Hofburg, MuseumsQuartier og forbi de storslåtte nyklassisistiske byggverkene langs Ringstrasse, boulevarden som omkranser de eldste bydelene.

For Anne Katrine var det litt tilfeldig at valget falt på Wien. Men impulsene er mange, ikke minst i forhold til å spekulere på hva som skal bli tema for diplomoppgaven til neste år.

Hun har mye godt å si om studiet også, selv om hun ikke er like imponert over nivået på alle kursene hun tar. Årsaken er kanskje å finne i opptakspolitikken ved de østerrikske universitetene, tror hun:

- Det er ingen adgangsbegrensning her, alle som søker får plass på de studiene de ønsker. Dette fører, naturlig nok, til et ganske stort frafall etter hvert, forklarer Anne Katrine.

WIENERSK CAFÉKULTUR setter Anne Katrine stor pris på. Byens berømte bakerkunst likeså.

...og litt professoral arroganse
En annen særegenhet hun har bitt seg merke i, er at man er streng på bruken av titler når man henvender seg til foreleseren. Da gjelder det å holde tunga rett i munnen så man ikke glemmer noen av den høyvelbårne Ao. Univ.-Prof. Doz. Dr. phil. Schmidts mange akademiske epiteter.

- Jeg har hørt om en som sa ”du” til en professor. Vedkommende ble dårlig behandlet resten av semesteret, og fikk elendige karakterer, humrer Anne Katrine.

Man blir kanskje litt preget når man er professor ved et universitet med ni Nobelprisvinnere i glass og ramme, deriblant fysikeren Erwin Schrødinger – som til og med har fått et norsk tv-program oppkalt etter seg?

For ikke å glemme de store vitenskapskvinner og -menn byen har fostret et utall av, men som aldri fikk noen pris fra Nobelinstituttet i Stockholm. For eksempel Sigmund Freud.

I DETTE VENTEVÆRELSET i Berggasse 19 satt Sigmund Freuds pasienter og ventet på tur. Psykoanalysens far både bodde og arbeidet i denne familieleiligheten i hele 47 år - fra 1891 til han forlot Wien i 1938. I dag ligger Freud Museum her, med blant annet verdens største samling av litteratur knyttet til psykoanalysen og Freud selv.

Student i pappas by
Om Maren Strandheim Rotter vil fylle Freuds sko, er litt tidlig å si for sikkert. Jenta fra kull 21 på embedsstudiet i psykologi på Dragvoll har i hvert fall kommet godt i gang med sitt opphold ved universitetet i Wien, og har snarere moren som faglig forbilde.

Med østerriksk far og ”hytte” i Wien, er dessuten de språklige forutsetningene for å tilegne seg faget de aller beste. Helt problemfritt var det likevel ikke for Maren å organisere utvekslingen på profesjonsstudiet:

- Det ble mye arbeid på forhånd med å få godkjent fagene jeg skal ta, for fagbeskrivelsene ligger ikke på nettet. Og det er forskjeller i termene også – personalpsykologi heter for eksempel differensialpsykologi her. Slike ting måtte jeg finne ut på egen hånd og be på mine knær til hver enkelt professor ved universitetet her om å bekrefte for meg. Heldigvis kunne jeg skrive på tysk. Dersom jeg hadde henvendt meg på engelsk, tviler jeg på om de hadde giddet å svare, fastslår 23-åringen fra Fana.

DEN VORDENDE PSYKOLOG Maren i oppgangen til Freuds hjem, ikke langt fra universitetet.

Selv om hun snakker et plettfritt tysk, er fagsjargong og dagligtale to forskjellige ting, og vurderingsformen er annerledes enn ved NTNU.

- Det er mye bruk av muntlige prøver her, som gjerne varer i 45 minutter. Som Anne Katrine var inne på, åpner det også for subjektiv bedømming i langt større grad enn hjemme, sier Maren.

Kanskje får hun god øvelse i retorikkens kunster gjennom sin østerrikske kjæreste, som nylig ble magister i jus?

Vanskelig å få med seg alt
Også Anne Katrine og Erlend virker å ha fått dreisen på språket som tales av mer enn hundre millioner europeere. Faglig og sosialt er alles in ordnung.

VEGG-I-VEGG med Freud Museum kan man fordøye inntrykk på den lokale kneipa Café Freud.

Men Erlend funderer i øyeblikket på ett mindre dilemma:

- Jeg tenker litt på hva jeg vil ha med senere. Nå får jeg plukket med meg noen fag som de har spesielt god kompetanse på her nede, for eksempel energiøkonomifag og kraftelektronikk. Samtidig har jeg også veldig lyst til å ta enkelte NTNU-fag som klassekameratene på Gløs tar i år, sier han med en tankefull mine.

Vi avslutter fagpraten der, og lar dilemmaet stå uløst. For denne kvelden spiller Bayern Munchen i Champions League, og den irske puben på hjørnet byr på en iskald seidel med Gösser...

Tekst og foto: Kenneth Stoltz