LESERBREV

Jon-Arne Sneli: Norges faglitterære skatter må på nett (18.4.07, 12:58)

Vi må opprette en nasjonal, forskningsbasert database for nasjonens faglitterære skatter, mener innsenderen. Gunnerusbiblioteket har innført en utlånsgrense på år 1900, og det hemmer forskningen for zoologer og biologer.

Tilgang til faglitteratur er en absolutt nødvendighet, og ved NTNU er det Universitetsbiblioteket hvor det er mest naturlig å henvende seg for lån av gamle som nye faglige publikasjoner.

Ny kunnskap publiseres i hovedsak som artikler i tidsskrifter hvor de fleste artiklene også kan leses eller lastes ned fra et PDF-format på internett. Ofte kan slike artikler har relativt kort levetid fordi forskningen innenfor mange felter innen fysikk, kjemi, medisin, molekylær genetikk m.m. går raskt fremover, og ny informasjon som gjør tidligere resultater uaktuelle, produseres jevnlig.

Avhengig av eldre litteratur
For zoologer og botanikere som har biodiversitet og taksonomi som fag, forholder dette seg annerledes. Dagens kunnskap bygger for oss på fakta og observasjoner våre forgjengere møysommelig nedfelte på papir.

I systematisk biologi er originalbeskrivelser fremdeles blant de aller viktige publikasjonene.

En av våre fremste zoologer gjennom tidene, professor G. O. Sars (1837-1927) har bl.a. meget annet publisert Mollusca regionis Arcticae Norvegiae i 1878. Denne boka er fortsatt uunnværlig som håndbok for alle som arbeider med Norges marine mollusker.

For de som arbeider med krepsdyr er hans flerbindsverk An Account of the Crustacea of Norway tilsvarende uunnværlig som oppslagsverk.

Disse publikasjonene kan vanskelig skaffes til å ha i eget håndbibliotek i dag. For å kunne dokumentere endringer i fauna og flora ved klimaskifte, er korrekt identifisering av organismer en nødvendighet. Og på tross av mange nyere samleverk, bestemmelsestabeller osv. er det svært ofte behov for å gå tilbake til denne gamle originallitteraturen.

Restriksjoner på utlån
Gunnerusbiblioteket har nå innført en utlånsgrense på år 1900, det vil si at litteratur med trykkeår før 1900 lånes ut kun til lesesalsstudier. Dette gjøres blant annet for å beskytte denne litteraturen mot tap og skade. Blant slike bøker og tidsskrifter utgitt 1850-1900 er det mange som har stor verdi, de kan være sjeldne, trykket i små opplag, de har en svært dårlig innbinding og papirkvalitet etc.

Selv om biblioteket er klar over at dette kan gjøre arbeidet noe vanskeligere for brukerne, vurderer de at det å bevare kultarven må veie tyngst, litteraturen er som sagt tilgjengelig på lesesal.

Etter som litteratur eldre enn 75 år er uten copyright, kan lånerne tilbys kopier av denne eldre, verdifulle litteraturen. Men slik kopiering vil gå ut over bøker med dårlig innbinding eller hvor papirkvaliteten er dårlig. Det skal sannsynligvis ikke kopieres mange ganger før det går ut over kvaliteten både på trykk, detaljerte figurer og plansjer, detaljer som er av største viktighet når man skal sammenligne eldre artsbeskrivelser og figurer med materiale samlet i dag.

Digital litteratur i Tyskland
Det viser seg at mye av vår riktig gamle faglitteratur, for eksempel Gunnerus’ arbeider fra 1760-årene, kan leses og lastes ned av enhver ved å logge seg inn på nettsidene til Universitetsbiblioteket i Göttingen. Her ligger alle arbeidene som digitale PDF-filer i prosjektet ”AnimalBase early zoological litterature online”.

Bibsys påbegynte et arbeid i 1998 med å digitalisere DKNVS Skrifter fra 1760 til omkring 1920, men disse er dessverre ennå ikke tilgjengelige på Bibsys sitt nett. Det ville være hyggelig om disse nå ble gjort tilgjengelige som PDF-filer på Internett, slik at brukerne kan tilegne seg digitale utgaver lokalt.

Ønsker tilgang til PDF-filer
I tillegg burde Gunnerusbiblioteket tilby lånere av litteratur eldre enn 1900 digitale PDF-filer i stedet for som nå, i kopi. Da er arbeidet gjort en gang for alle uten større slitasje på litteraturen og til glede for flere interesserte lånere.

Dette blir også begynnelsen på en nødvendig nasjonal database for digitalisert litteratur i Nasjonalbibliotekets regi. Dersom Gunnerusbiblioteket nå i stedet for å kopiere artikler som ønskes lånt, går inn for å skanne disse, så er biblioteket allerede i gang med en base av faglitterære skatter. Her ligger utfordringen.

Dersom Universitetsbibliotekene i Bergen, Oslo og Tromsø oppfordres til det samme, er vi i god gang med å skape denne nasjonale, forskningsbaserte databasen for nasjonens faglitterære skatter. Det burde selvsagt være en oppgave for Nasjonalbiblioteket eller Norges forskningsråd å bekoste dette, i hvert fall å ta initiativ overfor departementene, Stortinget og Regjeringen til å få et slikt prosjekt opp på nasjonalt nivå. Men vi kan allerede i dag starte prosessen.

Jon-Arne Sneli
Førsteamanuensis emeritus
NTNU, Institutt for biologi