 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
STYREVALG: Ja til samlokalisering! Nei til millionslukende eksterne konsulenter! Mer utveksling! Bort med dårlige forelesere! Bevar universitetsdemokratiet!
Når studentene går til urnene i neste uke for å peke ut to nye representanter til det mektige NTNU-styret, har de sju kandidater med sterke og varierte meninger å velge blant. Valg-FAQ To av disse sju kommer til å påvirke min og din hverdag det neste året. Det skulle være grunn god nok til å bli litt bedre kjent: 1) Hva er din viktigste kampsak for studentene i året som kommer? Og hva tror du blir den viktigste saken for NTNU i den samme perioden? 2) NTNU har i løpet av de to siste årene fått kuttet bevilgningen fra departementet med om lag 100 millioner kroner. Hvor skal styret kutte hvis denne trenden fortsetter? 3) Og på hvilke områder bør universitetet satse dersom Øystein Djupedal plutselig skulle åpne lommeboka på vidt gap for høyere utdanning og forskning?
Den viktigste saken for NTNU i året som kommer blir campusutviklingen. La oss håpe den også får foregå på studentenes premisser! 2) Trenden kommer ikke til å fortsette. I denne omgang handler det om å kutte 100 millioner, som er tøft nok. Her må alle bidra, men jeg mener NTNU må prioritere tøffere: Ønsker vi å satse på bredde eller brodd? Jeg mener brodd, noe som innebærer at de fagmiljøene NTNU er sterkest på i dag, nasjonalt og internasjonalt, bør skjermes for kutt. 3) Fra neste år kommer bevilgningene til å øke, men de kommer dessverre aldri til å bli så store som vi ønsker. Økte bevilgninger må først og fremst komme forskning og utvikling innen våre fremste fagområder til gode. Jeg har også en personlig kjepphest som går på økt satsing på grunnforskning og "grønn" forskning. NTNU bør fremstå med en mye klarere miljøprofil enn vi gjør i dag.
For NTNU blir campusutviklingsprosessen viktig. Det er nå vi skal legge grunnlaget for at NTNU skal være attraktivt som studiested og arbeidsplass i fremtiden. 2) Vi kan spare mye ved å bruke kompetanse som NTNU besitter internt i stedet for å benytte oss av dyre eksterne konsulenter. Studentene er også en ressurs som kan benyttes i større grad. 3) Mange fagmiljøer ved NTNU trenger flere studentarbeidsplasser. Nytt universitetsbibliotek på Dragvoll står også høyt på ønskelisten. Penger bør gå til å oppgradere bygningsmassen og legge til rette for at NTNU skal bli et enda bedre universitet.
For NTNU vil det helhetlige arbeidet med å gjøre universitetet mer attraktivt bli svært viktig. Det må tas beslutninger på hvor hovedfokus for å oppnå dette skal ligge. Jeg mener i første rekke det er viktig å sette studentene i sentrum. Videre må begge campusenes attraktivitet økes, og det må i større grad enn i dag satses på samarbeid mellom campusene. 2) Når man skal foreta store kutt er det viktig å ha gjort seg opp en mening om hva man ønsker med universitetet. NTNU bør være et sterkt og attraktivt universitet på flere fagområder enn hva som er tilfelle i dag. Jeg tror det er viktig å kutte slik at man i størst mulig grad opprettholder et bredt og godt fagtilbud, noe jeg mener gagner både oss studenter og NTNU. 3) Her mener jeg igjen at det er viktig å tenke helhetlig og allsidig. Jeg ser for meg en todelt løsning der en del tilbakeføres til skadelidende fagområder som allerede har opplevd store kutt, mens en annen del brukes til å styrke de fagområder som er NTNUs satsingsområder på vegen mot å øke universitetets attraktivitet.
Det er grunnleggende for studentene å sørge for at vi ikke mister den demokratiske innflytelsen vi har på universitetet. Med stadig færre valgte ledere skrumper medbestemmelsen inn, og vi får et veldig toppstyrt system. Dagens universitetsdemokrati er under press, og vi trenger sterke stemmer som vil bevare det, både i styrerommene og andre steder – noe jeg vil gjøre. NTNU har fått kuttet bevilgningene over statsbudsjettet, samtidig som tellekantsystemet, der midler fordeles etter produserte studiepoeng og publiserte artikler, skaper stor uforutsigbarhet. Derfor er det spesielt viktig at ressursfordelingen innad på NTNU er forutsigbar, og i så liten grad som mulig følger et slikt system. 2) For studentene er det viktig at primæroppgavene til universitetet skjermes og at ressurser til undervisning prioriteres. Kutt bør isteden konsentreres om store, dyre prestisjeprosjekter. Et eksempel på dette er campusprosjektet, der det har gått med store mengder ressurser uten så veldig mye synlig resultat. Med mer kritisk granskning av slike prosjekter i forkant vil NTNU kunne spare mye. 3) Det bør satses på campusutbygging. Mange, både studenter og ansatte har dårlige arbeidsplasser, for få forelesningssaler gir kveldsforelesninger, osv. I tillegg bør vi åpne de studiene på lavere nivå på frie fag som er blitt lukket de siste årene. Utdanning er en viktig demokratisk rettighet, og det er viktig at flest mulig får mulighet til å prøve seg på høyere utdanning, også de som har et dårlig utgangspunkt. Karakterene fra videregående viser heller ikke nødvendigvis hvem som vil gjøre det best på universitetet, og gir et noe tilfeldig grunnlag for opptak.
2) Her er vel hele poenget at vi må få en stopp av kuttene. NTNU må synliggjøre sterkere ovenfor departementet at slike kutt går utover utdanningen og forskningen, både når det gjelder kvalitet og omfang. Jeg vil tro at ved å sette opp et budsjett for NTNU som synliggjør dette, så vil vi nettopp få økt bevilgningene. 3) Satsing på forskning og økt kvalitet i utdanningen er noe vi må satse på. Foreløpig har jeg mest kunnskap om mitt eget institutt (IET), så det blir vanskelig å si konkret hvilken type forskning som det da skal satses på.
Jeg tror utvikling av studieporteføljen blir en viktig sak for NTNU i året som kommer. Det blir avgjørende å følge opp denne prosessen på en god måte slik at en kan tilby relevante og gode emner for studentene. En må sikre at NTNU tilbyr et spekter av emner som både møter arbeidsmarkedet og studentenes interesser. Det er viktig å ivareta basisfag, fag av tverrfaglig relevans og fag som kan være spesielt aktuelle nasjonalt eller internasjonalt. 2) Det blir for enkelt å her skulle si bestemt hvor NTNU burde kutte om det blir ytterligere reduksjon i bevilgningene. Om en ser seg nødt til å kutte mer enn hva som er gjort, må en gå nøye gjennom budsjettene for å se hvor en kan stramme inn ytterligere. Dette er noe en må finne fram til samlet i styret. 3) Jeg synes internasjonalisering er ett av flere områder en bør prioritere om en får økte bevilgninger. NTNU bør satse på å utarbeide samarbeidsavtaler med aktuelle utenlandske universiteter. Dette kan gi studentene et bredt tilbud av god faglig kvalitet når de skal velge utenlandsopphold. NTNU vil tjene på å ha slike avtaler gjennom at en tiltrekker seg dyktige, utenlandske studenter og oppretter gode kontakter, noe som er viktig i prosessen for å kunne kalle seg internasjonalt fremragende. Jeg tror også at man får bedre norske studenter av å fremme utenlandsopphold. En bør også støtte opp under fagmiljøene på NTNU i videre utvikling og i enda større grad fremme tverrfaglighet som jeg tror vil være en styrke på flere områder framover. I den sammenheng kan en satse mer på kontakt mellom Gløshaugen- og Dragvollmiljøene.
Den viktigste saken for NTNU tror jeg vil være de økonomiske utfordringene som følger av de bevilgningskuttene som har blitt gjort. Nå har belastningen falt på blant annet studentservice, noe som går utover evnen til tilrettelegging for studenter med funksjonshemming, lese- og skrivevansker og liknende. Hvis NTNU blir stilt overfor nye budsjettkutt, kan situasjonen også bli meget kritisk for de hardt rammede fakultetene, spesielt HF og SVT. Det videre arbeidet med strategien Internasjonalt fremragende er også viktig. Selv om NTNU har en ambisjon om å være det ledende universitetet i Norge, ligger vi i dag bak både UiO og UiB på THES-rankinglisten. Vi ser at andelen av forskning fra NTNU i Norge synker, og at kvaliteten på forskningen fra NTNU blir lavere. Hvis dette er en trend som fortsetter, må man gjøre grep for å snu utviklingen. 2) Grunnlaget for disse kuttene var blant annet at NTNU hadde mye avsatte midler, som står ubrukt. Nå bygger NTNU ned disse avsetningene, og dette vil forhåpentligvis gjøre at Kunnskapsdepartementet ikke pålegger oss nye kutt. Hvis trenden fortsetter går det nok utover kvaliteten på både forskningen og undervisningen på NTNU. HF og SVT, som har relativt billigere studieplasser, må allerede kutte med 8 og 12 millioner fra og med 2008, og ytterlige kutt kan i verste fall bety færre ansatte. Som student ved SVT fakultetet skremmer dette meg. Kanskje vi heller kan selge Universitetsavisa til Media-Norge? 3) Etter en periode med kutting i budsjettene, ville det være naturlig å styrke kjernevirksomheten til NTNU. Instituttene og fakultetene har operert på en stadig strammere linje og disse hadde satt pris på en innsprøyting av midler. Det bør være naturlig å satse på miljørettet forskning – spesielt på thorium, CO2-rensing og biodrivstoff. NTNU bør også være en rollemodell når det gjelder å benytte ny og miljøvennlig teknologi, for eksempel i nye bygg og investeringer. Forhåpentligvis får vi også sett litt byggeaktivitet på fengselstomta.
Her kan du for eksempel finne ut hvem som vil fortsette kampen for samlokalisering av NTNU. På denne nettsiden avsløres dessuten kandidatenes egne vurderinger av hva de mener gjør dem skikket til å bekle et par av de høyeste vervene ved universitetet. I neste uke skal også et nytt styremedlem fra de midlertidig vitenskapelige ansatte velges. Mer enn 60 prosent av NTNUs vitenskapelig ansatte tilhører nettopp denne kategorien. Førstkommende mandag viser de fire sterke kandidatene ansikt her i Universitetsavisa. Tekst: Kenneth Stoltz
| ||||||||||||||||||
