HARALD MICHALSEN:
Jakter på hode med sans for kombinatorikk (23.4.07, 06:33)

Han har brukt 40 år av sitt liv på å utvikle det perfekte program for timeplanlegging. Nå er han ved veis ende, og vil finne et glupt hode som kan føre livsverket videre.

ALGORITMEARROGANSE: - Min arroganse er ekstrem når det gjelder timeplanalgoritmer, sier Harald Michalsen.

6. oktober 1972 tok Harald Michalsen graden dr.techn, den første i sitt slag innenfor fagområdet databehandling. Avhandlingen hadde tittelen ”A Working Strategy for General School Scheduling”. Den gang kom han på forsiden av Adressa og ble nærmest geniforklart.

- Det har vært en lang, lang vei - jeg har vært med fra databehandlingens steinalder og fram til i dag. Jeg sitter fremdeles og programmerer i tradisjonell Fortran, men nå er jeg mer og mindre kommet til veis ende, sukker Harald Michalsen.

Begrenset kommersiell suksess
- Selve kjernen i programmet TPlan kan ikke forbedres stort mer, det vil i så fall være en marginal gevinst. Dette er omtrent som å forsøke å forbedre Phytagoras, nå er det gjort, konstaterer han. - Men grensesnittet mot bruker, som er skrevet i Delphi, må oppdateres med visse mellomrom.

FAKTA

HARALD MICHALSEN Sivilingeniør NTH teknisk fysikk 1962 Ansatt ved Regnesenteret NTH 1962 Dr. techn 1972 Ledet en timeplanavdeling i Nor-Data 1972-80, på det meste 7 ansatte Fra 1980 – kun han og kona Bodil - firmaet drives fra eneboligen i Klæbu Firma Harald Michalsen AS la på det meste ca 500 timeplaner i året. Markedsføring skjer stort sett via jungeltelegrafen. Bare10-12 skoler i Norge er brukere av systemet Tplan i dag – flere tidligere. De fleste brukere finnes nå i Danmark, og porteføljen bygges gradvis opp i England. Sverige, Island, Grønland, Skottland, Irland og Canada er også representert på kundelista.

- Jeg er meget godt fornøyd på det faglige plan, mens det kommersielle utbyttet er ikke så mye å rope hurra for. Men vi driver en pen butikk i Danmark i dag, og starter nå opp i England. Jeg har en dansk partner, og hans innsats for å lage et Windows-grensesnitt har vært svært viktig.

Uløsbar utfordring
Den tidens faglitteratur hevdet at dette med å legge timeplaner ved hjelp av datamaskin, var et kombinatorisk problem av en slik art at det ikke var løsbart. Det ble den viktigste drivkraft for Harald.

– Det var et utsagn jeg satte meg fore å motbevise. Og det har kostet meg et helt yrkesliv. Men i dag vet jeg at det er løsbart, sier han tilfreds, og legger til:

- Jeg er fornøyd med at jeg er kommet i mål, men jeg vet ikke om jeg ville gjort det igjen. Det å lage timeplan er noe jeg har levd med døgnet i rundt 40 år. For meg er dette blitt omtrent som å puste.

ET TENKESETT: - For meg er ikke dette et program, men en måte å tenke på.

Jakt på arvtager
- Jeg er siste ledd i supportkjeden. Nå arbeider jeg med å utarbeide systemdokumentasjon, og må etter hvert se etter en arvtager.

Han tror det vil ta litt tid å flytte kunnskapen over i et nytt hode. - Vi må nok regne med å jobbe et par år sammen, tror han.

Vi får høre at det var et par tunge år på nittitallet, før systemet ble flyttet fra DOS-plattformen. Etter at Windows-grensesnittet var på plass i 2002, har antall kunder vokst jevnt og pent.

Et massivt programmeringsarbeid
Kjernen er skrevet i Fortran, og programlistingen er på 2 – 3.000 sider.

- Fortran er et meget godt språk, men ved hjelp av en krysscompiler er det sikkert mulig å overføre kjerneprogrammet til et annet språk, mener Michalsen. - Men å skrive kjernen helt på nytt fra grunnen i et nytt språk, vil være nærmest en umulig oppgave, tror han.

Så er det tid for en demo. Michalsen plukker fram Sauda ungdomsskole, sin eldste kunde – første timeplan lagt i 1967/68.

IKKE KRAVSTOR: Tidligere kjøpte jeg alltid den dyreste pc på markedet når jeg skulle ha ny maskin. Nå kjøper jeg den billigste. Mine krav er de samme som på åttitallet og billigste utgave gir nok datakraft for min bruk – grafikken i moderne maskiner krever mye mer ressurser enn meg.

15.000 timeplaner lagt
– Ingen stor skole, men infernalsk nok, konstaterer han. Siden starten for førti år siden er nærmere 15.000 timeplaner lagt med TPlan.

Skinnet bedrar, selv om Sauda er en liten skole med vel 20 lærere. Halvklasser, støttelærere og skoletimer som legges mot andre fag kompliserer oppgaven med timeplanlegging vesentlig i dagens skole.

- Den norske skolen er i ferd med å løse seg opp, mener Michalsen. På stadig flere trinn i skoleverket har lærerne mengder av forskjellige fag knyttet til sine få klasser – i andre land ”makter” ikke lærerne å undervise i mer enn tre fag.

Demonstrasjonen viser tydelig at et interaktivt grensesnitt mot brukeren er viktig. Det er enkelt å modifisere forslag som TPlan kommer opp med, eller endre betingelser hvis prosessen ser ut til å kjøre seg fast.

FAKTA

TIL DUKET BORD Er du interessert i å videreføre timeplanarven etter Harald Michalsen? TPlan er et programprodukt med et større markedspotensial enn det som er utnyttet i dag. Produktet er ferdig utviklet, og en person med sans for kombinatorikk, markedsføring og bedriftsutvikling og som har de nødvendige programmeringskunnskaper, kan her gå til duket bord. Er du interessert, ta kontakt med Harald Michalsen (72 83 28 71, michals@online.no) eller professor Arne Halaas (73 59 34 42, arne.halaas@idi.ntnu.no).

Mange versjoner
”Det viktigste aspekt med TPlan er alle avgjørelsene som brukeren aldri møter, men som programmet løser helt på egen hånd”, står det i den korte forklaringen som er utarbeidet for nyeste versjon av programmet, versjon 28.3.

Versjonsbetegnelsene forklarer konstruktøren slik: Da jeg hadde jobbet med TPlan i vel 20 år, fant jeg ut at vi måtte ha versjonsnavn, og satte versjon 20 på den vi da hadde. Versjon 28 har nå vært i drift i vel tre år.

Løser Sudoku-oppgaver
TPlan lar seg modifisere til å takle andre kombinatoriske problemer, og vi får demonstrert programmets evne til å løse Sudoku-oppgaver. I TPlan kan en Sudoku-oppgave defineres som en skole med ni lærere og en klasse.

- Det tok meg et par timer å programmere Sudoku-versjonen, opplyser Michalsen og roper på kona Bodil for å få brakt inn den vanskelige varianten av Sudoku i dagens avis. Etter å ha fylt inn de oppgitte tallene, spretter resultatet øyeblikkelig opp på skjermen.

Halaas imponert
Professor Arne Halaas, en grunnleggerne av Fast, har nylig besøkt Michalsen og fått demonstrert TPlan. Halaas levner ingen tvil om programmets kvalifikasjoner:

- Bare den som vet hvilken vanskelig programmeringsoppgave kombinatoriske problemer representerer, er i stand til å verdsette det arbeidet Michalsen har gjort, sier Halaas.

- Hans problem er blant "de slemme", og mange matematikere har brukt hele sin karriere på å slåss med slike.

Tekst og foto Arne Asphjell