LESERBREV

Viggo Pedersen: Fornuftig ressursbruk? (23.4.07, 22:31)

Med interesse leste jeg Bibliotekdirektøren sitt leserinnlegg i UA av 21.04.07. Det gleder meg å lese at han er positiv til en rekke av de forslagene jeg kommer med.

Jeg velger i fortsettelsen å kommentere flere av påstandene i Bibliotekdirektøren sitt innlegg fordi de etter min mening gir et feilaktig bilde av mulighetene som utvikles og allerede finnes.

Bibliotek og arealbruk
Bibliotekdirektøren synes UBiT trenger alle de 25 000 kvm som UBiT disponerer i dag. Han viser til et nybygd bibliotek på 28 000 kvm, ved et annet universitet, og argumenterer på den måten for at UBiT har nøktern arealbruk. Han har før argumentert for å bygge det han kaller læringssenter. UBiT skal slik bli en selvstendig og sentral aktør i utviklingen av nye læringsmiljø.

Dagens digitale bibliotek er ikke knyttet til bygninger. Primærdokumentene er fysisk lagret i databaser som kan befinne seg hvor som helst i verden. All ny faglitteratur er digitalisert og tilgjengelig fra datamaskiner, når som helst og hvor som helst. Eldre papirbasert litteratur og audio-video-basert materiale blir digitalisert. Googles digitaliseringsprosjekt er godt kjent, og innen EU lanseres store prosjekter for digitalisering. Dette er et utdrag av Professor Ingeborg Sølvberg sin beskrivelse av fremtiden og nåtiden i et leserinnlegg i UA 07.03.06.

Jeg har forståelse for at ca 190 hel og deltid ansatt (år 2006) ved UBiT trenger betydelige kontorarealer.

Trykt litteratur og arealbruk
Når det gjelder plass til litteratur samlingene stiller det seg imidlertid annerledes.

Jeg har funnet mye interessant i hyllene til UBiT, men også betydelige mengder litteratur som det er unødvendig å plassere i åpne samlinger. Hvorfor lagrer UBiT papirkopier, i åpne samlinger og magasin, når den samme litteraturen tilbys av UBIT i digitalt format på nettet? Noe av litteraturen plassert i UBiT sine hyller er spesialisert på et så høyt faglig nivå at den kun kan brukes av noen få vitenskapelig ansatte på instituttene.

Sist jeg kikka innom en av UBiT sine filialer fant jeg omkring 30 trykte aviser i hyllene, hvorav flere utenlandske. Nyheter leses i stadig større grad på nettet – slik er realitetene.

Bibliotekdirektøren viser til et antall utlånte trykte dokument for 2006. Dette har også sammenheng med at lånerne ikke har et digitalt nettbasert alternativ. Som ekstern bruker av UBiT er kan jeg kun å få låne trykt litteratur. Lån bestiller jeg over nettet, for så å hente boka i nærmeste UBiT filial. Jeg har ikke tid til å gå til biblioteket for å lete på hylla. Det beste hadde vært at jeg kunne få nettbasert tilgang til UBiT sin digitale litteratur.

Instituttbibliotek
Bibliotekdirektøren sier i sitt innlegg at bibliotek knyttet til instituttene i stedet for større enheter er meningsløst..

Professor Stig Berge innfører begrepet det integrerte bibliotek i et leserinnlegg i UA 20.02.06. Her argumenterer han for integrering av biblioteket i læringen som skjer ved instituttene. Jeg merket meg at det, i høringsuttalelsene fra 2007 om organisering av bibliotek og støttefunksjoner på NTNU, var betydelig motstand blant fakultetene mot den sentraliseringen av bibliotekfunksjonen som Bibliotekdirektøren ønsker.

Et instituttbibliotek er vel neppe tenkt som noe annet enn et lokalt møtested der man også kan finne litteratur som ikke har et digitalt alternativ. Jeg kan ikke forestille meg at et slikt bibliotek skal være betjent. Noen institutt har etter hva jeg forstår etterlyst bistand fra UBiT for å rydde i de lokale trykte samlingene for å overføre trykt litteratur til Dora. Samtidig ønsker de hjelp fra UBiT til å vedlikeholde de lokale bibliotekene.

Sjølbetjening
Bibliotekdirektøren forteller om utlån og retur automater i UBiT. Betyr det at UBiT gjør sine filialer ubetjent, eller er betjeningen som før? Vil UBiT bruke de frigjorte ressurser på å digitalisere nasjonale litteratur skatter i bibliotekets varetekt slik som Jon Arne Sneli nylig foreslo? UBiT har et budsjett på ca 133 mill nok/år og ca 190 ansatte. Dette er ressurser som kan vris mot en satsning på digitalisering av trykt litteratur, og digital nettbasert litteratur generelt. Digitalisering av trykt materiale kan utføres av eksterne aktører, gjerne i lavkostland.

Jeg foreslår at UBiT flytter mesteparten av de 200 publikums pc-er som er plassert i UBiT sine bibliotek ut i fellesområdene både på Dragvoll og Gløshaugen. Slik bedres tilgjengeligheten til UBiT sine digitale ressurser fordi brukerne får kortere vei til datamaskinene samtidig som de blir frigjort fra åpningstida til biblioteket. UBiT bør også bli mer tilgjengelig for allmuen i Trondheim. Hva med å plassere datamaskiner med tilgang til UBiT sine elektroniske ressurser utenfor campus?

Pay per view
Bibliotekdirektøren mener at ”pay per view” er en lite etablert ordning.

”Pay per view” ordningen er blitt populær og benyttes i og utenfor universitetene. De fleste store forlagene har slike tilbud - Elsevier, Blackwell, Oxford. Tidsskrift artikler og rapporter kan søkes frem i forlagene sine databaser eller via store fagdatabaser som compendex, web of science, Google scholar, etc. Etter å ha lest sammendraget av innholdet i artikkelen kan brukeren kjøpe artikkelen elektronisk på nettet.

Ved NTNU kan eksisterende elektronisk infrastruktur brukes slik at tidsskrift artiklene leveres direkte til brukerne. Brukeren kan, via SFX lenke server, gis mulighet for å laste opp eller kjøpe artikkelen – alt etter om NTNU har abonnement eller ikke.

Mange bibliotek benytter tjenestene til SUBITO fordi den er billigere enn å kopiere artikler fra egne samlinger. Brukerne kan få artiklene direkte, elektronisk levert.

Tjenesteutvikling
Universitetsbibliotekene bør utvikle og tilby nye tjenester og ikke bare respondere ”passivt” på tilbud fra forlagene. Samarbeide med forlagene gir sannsynligvis bedre resultat for brukerne, enn å fokusere på hvor dyre og umulige forlagene er.

UBiT kan med fordel være en pådriver i overgangen til pensum og støtte litteratur i elektroniske utgave. Hva med å ta inn til UBiT kun elektroniske utgaver av slik litteratur, og være behjelpelig med digitalisering der det er naturlig?

Utvelgelse av litteratur bør være lokalt forankret og gjøres av personer med spesialfaglig kompetanse og betydelige kunnskaper om forskning og undervisning innen de ulike fagområdene. Den nødvendige spesialfaglige kompetansen befinner seg på NTNU sine institutt. Lokalt samarbeid og lokale beslutninger bør være målet!

Samarbeide
Samarbeid mellom de norske universitetene om å lage og administrere et felles nettbasert tilbud om opplæring i informasjonskompetanse burde være mulig. Slik det er nå lager universitetsbibliotekene sine egne nokså like nettbaserte kurs i informasjonskompetanse.

Det samme gjelder publisering av litteratur produsert ved universitetene.

Potensialet for bedre ressursutnyttelse er betydelig!

Viggo Pedersen,
siv ing. Marinteknikk