 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
STYREVALG: De midlertidig vitenskapelig ansatte ved NTNU vil ikke være friske pust i organisasjonen. Eller rettere sagt: den omfattende bruken av midlertidige ansettelser med noen måneders ”lufting” i ny og ne, slik at arbeidsgiver skal slippe unna forpliktelsen med å inngå faste ansettelser - det er en praksis mange av de midlertidig vitenskapelig ansatte ved NTNU ønsker å få bukt med.
Når det gjelder de vitenskapelige ansatte, baserer universitetet seg i enda sterkere grad på midlertidige ansettelser. 1.511 av totalt 2.513 årsverk, nær 60 prosent, ble utført av midlertidig vitenskapelig ansatte. Fire av disse kjemper i disse dager om å ta over Terje Wahls plass i NTNU-styret. Fortsatt hvileskjær, eller økt satsing? 1) Hva er din viktigste kampsak i året som kommer? Og hva tror du blir den viktigste saken for NTNU i den samme perioden? 2) NTNU har i løpet av de to siste årene fått kuttet bevilgningen fra departementet med om lag 100 millioner kroner. Hvor vil du som styremedlem gå inn for å kutte hvis denne trenden fortsetter? 3) På hvilke områder bør universitetet satse dersom Kunnskapsdepartementet åpner lommeboka for høyere utdanning og forskning? 4) Hva skiller deg fra de andre kandidatene til styrevervet?
Hvordan man skal nå målet er selvsagt langt vanskeligere å bli enige om. Jeg har tro på å ha to tanker i hodet samtidig: NTNU skal opp i internasjonal toppklasse på visse områder, men samtidig utvikles som et breddeuniversitet av høy kvalitet. Styrets viktigste oppgave blir å legge til rette for begge deler. Dette dreier seg ikke om Ole Brumm-politikk, men å få NTNU til å bli mer enn summen av de enkelte fagmiljøene. NTNU var i sin tid en merkelig konstruksjon, en slags bastard, men nettopp her ligger også mulighetene til å produsere forskning og tilby undervisning som er unik. 2) Det vil være uansvarlig å foreta hypotetiske kutt før jeg har reelle tall og sakspapirer å forholde meg til. Det som imidlertid er klart, er at ostehøvelen ikke lenger duger. Om situasjonen blir verre enn den er, må man frem med øks. Dette er selvsagt langt mer ubehagelig for dem som skal foreta kuttene, men slik det nå har blitt, er det ikke mer å høvle på. 3) Da er vi i hvert fall over på institutt for dagdrømmervitenskap. Det er nok ingen fare for at bevilgningene blir større enn at de går med til å rette opp de verste krisene. I første omgang ville det være en god idé å reimplementere kvalitetsreformen, slik at det vi faktisk tilbyr studentene stemmer overens med intensjonene. De tiltakene som fagmiljøene satset både forskningstid og fritid på å innføre for å øke kvaliteten på studietilbudet er nå i ferd med å undergraves av budsjettkutt. Skulle det bli penger igjen etter en slik snuoperasjon, ville jeg bruke det til å opprettholde NTNUs faglige bredde og styrke den tverrfaglige satsingen. Når det gjelder forskerrekruttene ville det også være en idé å bruke økt økonomisk handlefrihet til i større grad å knytte pliktarbeid opp mot egen forskning, og ikke som praksis er nå, at instituttene er avhengig av stipendiatenes allsidighet for å få undervisningskabalen til å gå opp. 4) Det er ikke lett å si siden jeg bare har møtt dem en eneste gang og ingen av oss skiller seg ut med markante kampsaker. Selv om vi alle støtter opp om NTNUs hovedprofil og ønsker å representere samtlige midlertidig ansatte ved NTNU, er nok den mest opplagte forskjellen mellom oss knyttet til de ulike fagområdene vi representerer. Jeg er nok atskillig mer påvirket av humanvitenskapelig tenkning og tradisjon enn de andre kandidatene. Å tro noe annet ville være naivt.
Min viktigste ”kampsak” blir å fokusere på hvordan NTNU skal håndtere generasjonsskiftet som er på gang i den vitenskapelige staben i kombinasjon med trang økonomi. I dette generasjonsskiftet vil NTNU miste mye opparbeidet kompetanse og erfaring, siden det tar tid å bygge opp en faglig aktivitet på høyt nivå. Samtidig som dette skjer så er det planer om å øke antallet stipendiater enda mer. Innenfor de teknisk-naturvitenskapelige fagene er det allerede i dag sterkt press på veiledningskapasitet. Derfor er det viktig å diskutere prioriteringer i forhold til dette generasjonsskiftet. Man bør tenke seg nøye om før man velger å ikke videreføre faste stillinger samtidig som man gjennomfører økningen i antallet stipendiater. Når økonomien er trang og lønnsbudsjettet høyt, er det fristende å kutte faste vitenskapelige stillinger. Stipendiatene og postdoktorene fortjener faste vitenskapelig ansatte som har tid og overskudd til å veilede og delta aktivt i forskningen. Det får man ikke på den måten, men kanskje gjennom å se på hele organisasjonen som en helhet og gjøre noen grep i forhold til hvor mange ansatte man bør ha på hvert nivå for at forskning og undervisning skal kunne fungere. Kanskje trenger vi ikke å øke antallet stipendiater ytterligere, men heller fokusere på forskningsmidler for de som allerede er her? Noe bør også gjøres for å rydde opp i bruken av kortvarige engasjementer og prosjektstillinger. Man bør heller satse på lengre ansettelsesperioder, slik at man sørger for en mer forutsigbar hverdag for de midlertidig ansatte hvor fokuset kan være på forskning og ikke på om man har råd til å fortsette som forsker. Jeg synes også det er en viktig samfunnspolitisk sak å legge tilrette for at det lønner seg å ta doktorgrad, slik at personer med fullført doktorgrad har gode karrieremessige muligheter både innenfor industri og næringsliv, og innenfor akademia. 2) Dette er i utgangspunktet er umulig spørsmål å svare på, siden det egentlig ikke er noe mer å kutte. Jeg tror imidlertid det er viktig å fokusere på hovedaktivitetene ved NTNU og bevare bredden i forskning og undervisning i den grad det er mulig. Administrasjonen ved NTNU øker stadig og jeg tror kanskje man kan ha mye å spare innenfor dette feltet. Jeg synes imidlertid det er en smule defensivt å allerede nå skulle ta hensyn til hvor man skal kutte. Styret og ledelsen ved NTNU bør heller bruke tid på få endret finansieringsmodellen for universitetene enn å sitte og planlegge neste års kutt i budsjettet! 3) Jeg tror man burde satse på å øke forskningsaktiviteten gjennom å gi økte driftsmidler direkte til forskere med gode ideer og resultater. Dette burde gjøres med minimalt byråkrati, slik at tiden kunne brukes til forskning og ikke til å skrive søknader. Generelt burde driftsmidlene i hvert prosjekt være i alle fall like store som lønnsmidlene, og helst dobbelt så store. 4) Jeg er den eneste av kandidatene fra NTNUs hovedprofil. I dag er ingen av ansatterepresentantene i styret fra hovedprofilen.
Før den tid må vi finne ut hva midlertidig ansatte, spesielt kvinner, oppfatter som nødvendige betingelser for at de skal fortsette innenfor akademia etter avlagt doktorgrad. For meg er det viktigste å gjøre NTNU til en attraktiv arbeidsplass for ansatte av begge kjønn. Den viktigste utfordringen for NTNU er å gjøre ”Internasjonalt fremragende”-strategien om fra ord til handlinger. Vi må bli mer internasjonale! Blant annet ved å rekruttere flere internasjonale forskere og legge bedre til rette for at NTNU-ansatte kan dra på gjesteopphold i utlandet. 2) Hovedvirksomheten til et universitet er å drive undervisning og forskning av god kvalitet, ikke å drive et tungrodd byråkrati. 2000 ansatte i ikke-vitenskapelige stillinger bør kunne klare å spare inn kuttet på 3 prosent (100 mill. av samlede inntekter på ca. 3,5 mrd) ved å jobbe smartere sammen. Forskning og undervisning bør skjermes i størst mulig grad. En annen mulighet er selvsagt å dekke inn kuttet ved å øke de eksterne inntektene. 3) Hvis det utenkelige skjer og den rødgrønne regjeringen lar pengene regne over NTNU, er det i grunn bare fantasien som setter begrensninger. Da kan vi realisere nytt universitetsbibliotek på Dragvoll, Innovation Village, nye laboratorier på Gløshaugen og Læringshøyden. Hvis NTNU skulle få større økonomisk handlingsrom, bør man prioritere å gjøre universitetet til et bedre sted for forskning. For stipendiater og postdoc-er kan det bety mer forskningstid, mer forskningsrettet pliktarbeid og bedre muligheter for å være mer aktive i internasjonale forskningsmiljøer. 4) Bakgrunn fra hele NTNU. Som utdannet siv.ing. fra Gløshaugen og cand.polit. fra Dragvoll (og gift med en medisinstudent) har jeg et bredt utgangspunkt for å forstå hele NTNU. I tillegg har jeg som aktiv i SiT og gjennom engasjement i lokalpolitikken også sett NTNU noe mer fra utsiden. Jeg er i tillegg opptatt av å inkludere flere av de engelskspråklige stipendiatene og postdoc-ene i universitetsdemokratitet og har derfor også skrevet en engelsk versjon av kandidatpresentasjonen (journ.anm: lenke til denne presentasjonen finner du på valgsiden.)
Mer enn 60 prosent av det vitenskapelige personalet er midlertidig ansatt og utfører store deler av forskningen og undervisningen. Jeg synes derfor det er både viktig og riktig å bedre ansettelsesvilkårene og framtidsutsiktene for midlertidig vitenskapelige ansatte. NTNU behøver både nå og i fremtiden kompetente fagpersoner til å utføre undervisning, veiledning og forskning. Kunnskapsrike personer er en viktigere ressurs enn både utstyr og lokaler. Det vil etter min oppfatning være viktigst for NTNU å hindre ytterligere kutt i bevilgningen. NTNU må synliggjøre sin kompetanse og generere midler for å kunne tilby et godt studietilbud, bevare og rekruttere fagpersoner, samt opprettholde en uavhengig forskning med stor faglig bredde. Samtidig bør de beste miljøene stimuleres med mål om å oppnå både nasjonal og internasjonal anerkjennelse. 2) Jeg ville adgangsbegrense noen studier, ettersom en av årsakene til den reduserte bevilgningen var at NTNU ikke reduserte antallet studieplasser som pålagt av Kunnskapsdepartementet. Jeg ville også revurdere størrelsesordenen på pengene NTNU har på bok. Kuttet i bevilgningen fra departementet er et eksempel på at det er viktig å ha en buffer, men samtidig er det ikke like drastisk for departementet å kutte bevilgningen når universitetet har midler tilgjengelig. 3) Ved økt tildeling av midler til NTNU ville jeg lagt enda større vekt på at undervisningen og veiledningen skal være tilstrekkelig og av god kvalitet. Undervisningen bør være og er i stor grad forskningsbasert. Det er viktig at de vitenskapelige ansattes arbeidsvilkår også stimulerer til forskning og vitenskapelig produksjon. NTNUs visjon om å være internasjonalt fremragende innen år 2020 medfører en prioritering av noen utvalgte tverrfaglige satsningsområder. Jeg ville i tillegg stimulere de små, men internasjonalt anerkjente forskningsmiljøene. Det er også ønskelig å stimulere til økt og tverrfaglig samarbeid, samt internasjonalisering. Fremfor alt ville jeg benyttet en økt tildeling fra departementet til å sikre den frie forskningen med stor faglig bredde, som er nødvendig for å opprettholde NTNU som et breddeuniversitet og en kritisk og uavhengig samfunnsinstitusjon som er rustet til å møte framtidens utfordringer. 4) Det var få deltagere og lite diskusjon på valgmøtene, så jeg håper dette innlegget i Universitetsavisa i tillegg til presentasjonen på valgsidene synliggjør forskjellen på oss kandidater til styrevervet. Av Kenneth Stoltz Les mer og stem her | ||||||||||
