LESERBREV

Vegard Austmo: Legg ned HF (26.4.07, 10:24)

Studentpolitiker og HF-student Vegard Austmo har gjort seg tanker om de politiske prioriteringene ved NTNU. Han mener blant annet at et svakt styre legger grunnlaget for at vi får et A- B- og C-lag med studenter.

De fire siste årene har jeg vært studentpolitiker ved Historisk-filosofisk fakultet, og jeg vil betegne meg som en nøktern idealist, hvor jeg har trodd at humaniora har en sentral plass ved NTNU.

Den troen har jeg nå forlatt, og jeg mener det er oppriktig galt av NTNU å markedsføre seg som et breddeuniversitet.

Jeg hadde i min naive tro ment at studenter skal ha samme muligheter og samme plikter i en utdanningsinstitusjon, en institusjon som likestiller studenter uavhengig av hvilke studium man studerer ved.

Jeg hadde også i min naive tro trodd at NTNU ville gjennomføre en lenge etterlengtet kvalitetsreform. Dette har ikke skjedd.

Dette er likevel ikke det verste ved NTNU, det verste ved NTNU er den totale mangel på vilje til å ta konsekvenser av de valg man har tatt. NTNU er blitt et sted der kritikk enten blir møtt med taushet, eller at kritikk blir kalt sutring, eller brudd med samarbeidslinjen.

Det vil si at rommet for uenighet er blitt marginalisert ved NTNU, og jeg føler at mange av studentene i NTNU-styret er blitt nyttige idioter for å gjennomføre det som for mange studenter er en uønsket politikk.

Den siste saken jeg som studentpolitiker har hatt glede av, var ved utarbeidelsen av bygg 6B (et bygg som enda mangler leselys, og enorme arealer som studenter ikke har tilgang til med mer).

Tiden etter dette har vært en tid preget av nedbygging/fjerning av kvalitetsreformen, ansvarsfraskrivelser for vedtak og en generell forverring for de studentene som har valgt et studium ved HF-fakultetet.

Antall lesesalsplasser har blitt redusert for lavere grad (i løpet av de fire årene jeg har studert ved Dragvoll), mens antallet på høyere grad er tilfredsstillende så fremt man opprettholder et lite opptak til mastergradene våre.

Dersom man skal følge de sentrale mål om at over 30 prosent av studentene skal være på master, hadde Dragvoll vært sprengt.

Kunnskapsdepartementet har i sin anbefaling valgt følgende kostnadsnorm mellom de ulike fagene:

Fordelingsmodell til høyere utdanning

.

Tabellen viser at NTNU overfører midler skapt ved økt årsenhetsproduksjon ved HF/SVT til andre områder ved NTNU.

Tabellen viser at NTNU overfører midler skapt ved økt årsenhetsproduksjon ved HF/SVT til andre områder ved NTNU.

Disse forholdene forsterker vurderingen av at allmennfagene ved HF/SVT burde hatt større bevilgning.

Dette er penger som var tiltenkt brukt på innføring av Kvalitetsreformen. Med det siste sparevedtaket så har styret bevisst reversert HF-fakultetet til nivået før innføringen av reformen.

Sparingen medfører at nesten alle de nye virkemidlene som reformen forutsatte skulle innføres, er reversert. Det er omtrent slutt med gruppeundervisning, de nye eksamensordningene kuttes ut og antall ansatte og fag reduseres.

Dette er med og underbygger påstanden om vi ved NTNU har et A, B og C lag av studenter. Dette er uforsvarlig overfor NTNUs strategi om å bli blant de beste breddeuniversitetene.

NTNUs svar på dette er som regel å henvise til inntektsfordelingsmodellen. Det man dermed glemmer er at modellen er kun et verktøy som brukes til å nå politiske mål.

Det er derfor greit å minne på rektors utsagn ved Studenttingets seminar høsten 2006 om at SVT og HF svekker NTNUs mulighet for å nå høyt oppe på internasjonale rankinger, og at hovedprofilen dermed svekkes.

Det er i dette politikken ligger, og så bruker man en modell for å nå dette målet. Spørsmålet er om dette er ønskelig, og om det finnes en sammenheng mellom dybde og kvalitet, eller bredde og kvalitet.

Et annet spørsmål er hvorfor man valgte en annen modell enn den foreslåtte fra departementet.

Jeg er enig i at man skal ha lokal frihet, men man må se hvordan denne friheten utøves. Dersom man i det hele tatt hadde en konsekvensanalyse av inntektsmodellen, så må det har vært en svært dårlig analyse. Det er for meg umulig å fatte hvordan man kan leve med en slik modell.

Et annet moment er at for meg er akademia et ideal for hvordan samfunnet skal utvikles, det er for meg et stort spørsmål om dette NTNU bør være noe demokratisk ideal.

I mine fire år så er alle demokratiske strukturer fjernet, mens det vi har fått er et enevelde med rektor på toppen med et svakt styre hvor man diskuterer strategier og ikke konsekvenser.

Det er også et demokratisk problem at saksdokumentene er så lite gjennomtrengelige at ”vanlige” folk ikke aner hva konsekvensene er av de.

Eksempelvis fungerer inntektsmodellen på en slik måte at selv fakultetsdirektører sliter med å skjønne den, så den fremstår nesten som en Joker-Nord modell, og ikke er i nærheten av å være et planleggingsverktøy for i det hele tatt å skape forutsigbarhet.

Man burde heller bestemt fordelingene av pengene politisk, der man kunne sett konsekvensene av hvordan fordelingen vil bli før pengene tildeles, og ikke som i dag da dette sees i etterkant.

Jeg støttet innføringen av en mer enhetlig ledelse, men det under forutsetning at man opprettholdt instituttråd og fakultetsråd som kunne gi reelle råd. Det var det vi ble forspeilet, mens konsekvensen er blitt en embetsmannstat i akademia hvor beslutninger taes på fullmakt av leder, men i realiteten av tilfeldige saksbehandlere, og man opplever i dag at svært få går frem og sier at dette er mitt ansvar.

Disse beslutningene er i praksis umulig å kontrollere, delvis pga E-phorte som studentene ikke har tilgang til, og delvis av andre årsaker som manglende politiske diskusjon om konsekvenser av vedtak. Eller det som også kan kalles et demokratisk underskudd.

Meningen med enhetlig ledelse var at det skulle bli enklere å fatte beslutninger, mens det i realiteten er blitt mye verre. Den klare ansvarsfordelingen som skulle komme med innføringen fungerer ikke.

Sentraladministrasjonen ber gjerne om råd fra fakultetene og instituttene, men det er sjelden dette følges opp.

Jeg var selv med i campusutviklingen for Dragvoll, og brukte mye tid sammen med øvrige personer med å lage realistiske alternativer for NTNU 2020. Men dette arbeidet var bortkastet, fordi man ved første anledning avslo de fleste tiltakene i rapporten.

Hvorfor ber man om råd når man likevel har bestemt seg på forhånd? Jeg tror dette skyldes en form for skinndemokratisk tekning, og jeg ber ærbødigst om vi neste gang får vite vårt handlingsrom før arbeidet, og ikke like etter.

Jeg vil så snart de nye studentrepresentantene er valgt, be studentene etterlyse følgende: