LESERBREV

Øyvind Jakobsen: Om Escenic og den nye eksternweben (27.4.07, 10:38)

"Vi finner grunn til å understreke at alle enheter selv har ansvar for å legge ut informasjon på norsk og engelsk" sier Anne Katharine Dahl i et leserbrev den 23.4.

Det er uten tvil noe riktig i det, enhetene sitter jo på den informasjonen som skal ut til studentene, det skulle bare mangle at de ikke publiserte den selv.

Hvor skal de nå gjøre det da? Ideelt sett i Escenic, heter det seg.

Men kan man egentlig si at Escenic oppmuntrer (for ikke å si tillater) publisering når systemet er så lite brukervennlig? Ventetiden selv for den minste ting kan være lang, det å opprette og publisere tekster blir en meget tidkrevende oppgave i seg selv, og det i et system som er meget lite intuitivt og oversiktlig.

Skulle man møte på en feil eller et problem (og det gjør man!), hjelper det heller ikke at det knapt finnes dokumentasjon for systemet. En overfladisk brukerhåndbok, et forum som gjerne gir flere spørsmål enn svar samt en rudimentær brukeropplæring holder faktisk ikke mål.

I det store og hele bærer hele systemet preg av å være uferdig og lite gjennomprøvd. Og det gjelder bare selve Escenic!

På en nettside skal man gjerne ha en meny også. Og det er her det virkelige kaoset oppstår. Som bruker kan jeg si at det å hente fram eller forsøke å lage en meny i den tilhørende menyeditoren er på grensen til håpløst. Feilprosenten på alle handlinger er skyhøy fra systemets side, det å finne fram i menyene er et lite HMS-mareritt av museklikk og bevegelser (for ikke å snakke om strukturen på menyene), og når man så (forhåpentligvis) har fått en meny på plass, ja da kan det ta flere dager før den faktisk vises ute på nettsiden.

Jeg har opplevd å bruke en hel uke for å få lagd en engelsk meny, rett og slett fordi programmet nektet å registrere hver eneste endring jeg forsøkte meg på.

Resultatet blir dermed selvfølgelig at brukerne kvier seg for å ta i bruk et system som er så lite brukervennlig at de risikerer å bli sittende en hel dag uten å komme i mål med det de ønsket. De som har fått i oppgave å produsere informasjon, har gjerne sin hovedoppgave helt andre steder, gjerne i administrative stillinger rundt omkring. Når bruken av Escenic grenser opp mot en fulltidsjobb, blir man nødt til å prioritere; skal man forsøke å få lagt ut informasjon, eller skal man dekke sin primæroppgave?

Da kan man kanskje spørre seg hvor ansvaret for manglende publisering ligger, hos den som sitter med informasjonen, eller den som står for infrastrukturen? Det holder rett og slett ikke at alle andre skal lide mens de ansvarlige prøver og feiler. Målet med nettsidene må være å formidle, ikke fungere som en testbenk for nye teknologiske løsninger.

Det heter seg jo at man skal lære av sine feil, men i dette tilfellet kunne mange av feilene vært unngått ved å rett og slett teste systemet skikkelig før man satte det i produksjon. Da kunne man kanskje unngått at brukerne blir frustrerte, irriterte og gjør alt for å unngå å bruke systemet.

Når det nå likevel har blitt satt i (en slags) produksjon, burde det i allefall være et skikkelig støttesystem bak det. Man får god hjelp om man klarer å få tak i noen, men noen dagers responstid fra webstøtte er dessverre mer regelen enn unntaket. Litt dumt, om man sitter med informasjon som burde publiseres øyeblikkelig.

De virkelige taperne blir selvsagt studentene, som ikke får den informasjonen de burde ha. Når Dahl sier at mange hadde problemer med å finne fram på de gamle sidenes organisasjonskart, burde hun ha i bakhodet at det ikke spiller så stor rolle om det er lett å finne fram på de nye, så lenge informasjonen kunne blitt publisert raskere med stensilering.

Anne Katharine Dahl avslutter med å be om mer tålmodighet både fra sendere og mottakere av informasjon i NTNUs nye nettsidesystem.

Det er en tålmodighet som allerede er strukket litt for langt på begge sider.

Øyvind Jakobsen