MILJØ:
Det grønne universitet (30.4.07, 06:13)

Klimanøytrale universiteter er målet for en nullutslippsavtale undertegnet av 193 universitetsrektorer i USA. Men ved NTNU øker både klimagassutslipp og energiforbruk.

Initiativet fra en gruppering som kaller seg American College & University Presidents Climate Commitment springer ut fra en voksende frustrasjon over den amerikanske regjeringens manglende tiltak for å stoppe den globale oppvarmingen, skriver den britiske ukeavisa Times Higher Education Supplement.

TENK MILJØ: Erik Lund leder Miljøutvalget ved NTNU. Han vil ha fart på det lokale miljøarbeidet.

Universitetene må lede an
De 193 universitetene som hittil har undertegnet avtalen, forplikter seg til å utrede og gjennomføre en lang liste tiltak for å gjøre campusene klimanøytrale. Samtidig skal det satses stort på å fremme forskning og undervisning med et ”karbonnøytralt levesett” som mål.

- Dersom ikke de høyere utdanningsinstitusjonene går foran i å løse utfordringene med den globale oppvarmingen, er de rett og slett ikke relevante, uttaler en av deltakerne, David F. Hales, rektor ved College of the Atlantic.

Oppfatningen av universitetenes rolle som katalysator for endring av samfunnet som helhet i bærekraftig retning er sterk blant universitetstoppene i den nye amerikanske sammenslutningen.

Tenker globalt
Også ved NTNU er miljøproblematikk et aktuelt tema. Som Universitetsavisa skrev om i forrige uke ba rektor Torbjørn Digernes nylig i et brev til miljøvernminister Bjørnøy, olje- og energiminister Enoksen og nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen om 100 millioner forskningskroner til å finne løsninger på de globale klimautfordringene.

Det satses tungt på forskning innenfor CO2-rensing og rene, fornybare energikilder. For å parafrasere det velkjente miljøslagordet: NTNU tenker globalt omkring miljøspørsmålet. Men følges det opp lokalt?

NTNU vil (men får det ikke helt til)
Nå foreligger NTNUs årsrapport for 2006. Her redegjøres det også for statusen for miljøarbeidet ved universitetet.

Sammenlignet med de andre lærestedene for høyere utdanning i Norge, har NTNU kommet langt i å dokumentere institusjonens påvirkning på det ytre miljøet. Det er også vedtatt klare resultatmål for ordninger med positive miljøkonsekvenser.

FOR MYE BRUK OG KAST? Avfallsmengden øker kraftig ved NTNU.

Likevel: både energiforbruk og klimagassutslipp øker ved NTNU. Universitetets søppelberg vokser også: Produksjonen av avfall fra NTNU endte på 1.632 tonn i 2006, en økning på over 13 prosent fra 2005 (1.440 tonn).

Bilparken, som teller 60 kjøretøy, tilbakela 1.305.540 kilometer i 2006, eller knapt 33 runder rundt jordkloden ved Ekvator.

Dette var nesten én runde mer enn de samme bilene kjørte året før. Disse seksti NTNU-kjøretøyene slapp ut godt og vel 283 tonn CO2 i fjor.

Det er verdt å merke seg i disse tallene at antall tilbakelagte kilometer grunnet egne vareleveranser og faste transportoppdrag gikk ned fra fra 298.350 til 290.350 km fra 2005 til 2006.

Derimot tjenestekjørte ansatte over 1 million km med privatbil i 2006, en økning på 43.000 km fra året før.

Bruker mer strøm
I 2005 nedfelte NTNU også et mål om å redusere energiforbruket med 12 prosent over tre år. I stedet økte forbruket med 4,7 prosent fra 139,9 GWh i 2005 til 147,1 GWh i fjor.

147 GWh tilsvarer forresten årsforbruket for nærmere sju og et halvt tusen husholdninger – eller rundt 17.000 mennesker. Nye arealer, samt det nye tungregneanlegget får skylden for økningen i energiforbruket.

Men strømforbruket ved NTNU ville faktisk ha ført til utslipp av hele 116.000 tonn CO2 hvis den hadde blitt produsert med kullkraft, opplyser prosjektleder for ENØK ved Teknisk avdeling, Geir Skaaren.

Vi kan med andre ord være glade for vår rene, fornybare vannkraft. Vannforbruket har for øvrig blitt redusert med fem prosent fra 2005 til 2006, fra 311.240 m3 til 295.389 m3.

Forbedring koster
Den positive utviklingen i vannforbruket, er det også mulig å kopiere på strømsiden, mener Skaaren. Men for å gjennomføre nødvendige tiltak, kreves investeringer:

- Vi har et stort spare- og miljøpotensial dersom vi bruker mer penger på å ruste opp noen av våre gamle varme- og ventilasjonsanlegg. Vi har et stort etterslep på våre bevilgninger der. Det er slik at jo eldre anleggene blir, jo dårligere blir energieffektiviteten, forklarer Skaaren.

På plussiden for NTNU-miljøet ble det sentrale driftskontrollanlegget i samarbeid med Enova i fjor oppgradert for bedre energioppfølging og styring av energiforbruk.

Dessuten er det i tilknytning til tungregneanlegget investert i et varmegjenvinningsanlegg. Et slikt anlegg er også på plass ved Marinteknisk senter.

SORTERINGSSAMFUNNET: Kildesortering er ett av virkemidlene for å få et grønnere universitetsmiljø, mener Erik Lund.

Miljøutvalget en viktig brikke
Miljøutvalget ved NTNU har en rekke miljøtiltak på trappene, forteller leder av utvalget, Erik Lund.

- Vi har konsentrert oss om å rydde unna og etablere nye rutiner for håndtering av farlig avfall, samt å øke laboratoriesikkerheten for studenter og ansatte. Nå vil vi fokusere enda sterkere på energi- og vannforbruk framover, sier Lund.

Alle ombyggings- og renoveringsprosjekter ved NTNU har redusert energiforbruk som siktemål, og etter hvert som standarden på den eldste bygningsmassen moderniseres, vil det gi positive miljøresultater, anslår Lund.

Miljøutvalget legger stor vekt på holdningsskapende arbeid. Lund oppfordrer hver enkelt til å ta miljøansvar på arbeidsplassen, for eksempel ved å sette seg bak sykkelstyret i stedet for bilrattet til og fra jobb.

Mange grønne prosjekter
I disse dager er det mange miljøtiltak som planlegges gjennomført ved NTNU – her er noen av dem: