LESERBREV

Martin Ystenes: Djupedal-effekten (4.5.07, 10:32)

- Hele universitetet er i krise. Det er på tide å gi den et navn - Djupedal-effekten, mener professor Martin Ystenes.

Jeg hadde 400 studenter i høst og har nesten 400 studenter i vår. I løpet av ett år vil jeg produsere studiepoeng til en verdi av rundt ti millioner kroner, mer enn jeg noen gang har produsert før, og kanskje mer enn noen annen har gjort før meg. Likevel, i vår er det aller første gang i min karriere at jeg måtte redusere tilbudet til studentene på grunn av ressursmangel. For det første har jeg mindre ressurser enn før kvalitetsreformen, selv om jeg nå har nesten dobbelt så mange studenter.

Trøsten er at jeg ikke er alene, hele universitetet er i krise. Det er på tide å gi krisen et navn: Djupedal-effekten.

Det som overrasker mest, er at ingen var i stand til å forutsi dette, selv om signalene var svært så tydelige. Vi fikk en utdanningsminister som knapt hadde utdanning, fra et parti som knapt forstod at et budsjett måtte være i balanse, med et departement som måtte oppfylle ett av historiens dyreste og mest absolutte valgløfter og med en person som måtte styrke selvtilliten med en prangende tittel.

Var det virkelig noen som trodde at Djupedal ville prioritere universiteter og forskning opp mot full barnehagedekning? Kristin Halvorsen skryter av at Djupedal sloss det han kunne for universitetene. Det hun dermed sier er at han slåss det han kunne, og likevel klarte han det ikke.

I en idrettslig sammenheng ville man stilt spørsmål om Djupedals talent og vilje. Når dette ikke skjer, så er det fordi SV, Djupedal og samfunnet forøvrig aksepterer at universitet og forskning er salderingsposter når viktigere saker skal gjennomføres. Om Djupedal slåss det han kan og ikke klarer det, så er verden rundt ham fremdeles fornøyd.

Djupedal er ennå ikke ferdig med sine løfter. Det er ennå ikke full barnehagedekning og vi har ennå ikke gratis lærebøker for videregående skole. Og selv om løftet om varmt skolemåltid foreløpig er redusert til kald frukt, så er det fremdeles samme budsjett som skal betale. Er det noen som tror det blir bedre for universitetene neste år?

Djupedal har avslørt mange gode tanker, han har innsett at Norge ikke blir en kunnskapsnasjon hvis det middelmådige skal være idealet. Han bør innse at det samme gjelder for hans ettermæle som kunnskapsminister.

Hvis ikke han klarer det, hvis han fortsatt synes det er greitt med hederlige nederlag, da blir han blir den siste kunnskapsministeren. Da blir tittelen et skjellsord som brukes om utdanningsministere med stor vilje og fagre løfter, men med lite evne til å gjennomføre dem og stor evne til å akseptere nederlag. Jeg er ikke sikker på at Djupedal har ambisjoner – eller får lov til å ha ambisjoner – om å unngå at det skjer.

Kanskje får vi en gang en minister som setter sin stilling inn på å gjøre noe for universiteter og forskning. Det blir verken Kristin Halvorsen eller Øystein Djupedal.

Martin Ystenes