|
LESERBREV Svein Kristiansen: TEKNA: ”Best uten ball”
(6.5.07, 18:19) I et to-siders oppslag i Adressa på lørdag 5. mai lufter TEKNA ved NTNU
sin frustrasjon over lønnsnivået for vitenskapelige ansatte, og spesielt
resultatet fra årets sentrale oppgjør som nettopp er sluttført. Selv om
de har noe rett i analysen sin, kunne man ønske seg en litt bedre
balanse mellom retorikk og forhandlingsvilje. Det er et faktum at
Akademikerne og derigjennom også TEKNA, har plassert seg fullstendig på
sidelinjen i de siste årenes lønnsoppgjør ved monomant å kreve hele
potten til lokale oppgjør eller en egen pott for sine medlemmer.
Forøvrig har Akademikerne godtatt årets oppgjør, og da blir det jo
patetisk å kritisere det i etterkant. Etter å ha blitt ignorert av
staten som motpart i år etter år, burde de snart skjønne at
lønnsforhandlinger også er det muliges kunst og at man må gå i
allianser med de andre organisasjonene om man skal oppnå resultater.
Det kaster lite av seg å samle på sympatiske uttalelser fra statens
Personaldirektør, eller vår egen rektor for den saks skyld.
Det kan være nyttig å minne om at vi i år har hatt et såkalt
mellomoppgjør som tradisjonelt ikke gir rom for de store grepene.
Derfor var det lite realistisk å tro at lønnsnivået for vitenskapelige
ansatte skulle forbedres dramatisk denne gangen.
For ytterligere å fyre
opp under frustrasjonen har TEKNA regnet seg fram til at en
renholdsbetjent i snitt får større lønnsøkning i kroner enn en
professor. Det regnestykket får bokstavelig talt stå for deres regning,
men grovt sett bommer de med minst 2.000 kroner når det gjelder
snittøkningen for professorer.
Men sammenlikningen er uansett et
lettkjøpt poeng.
Forøvrig er Forskerforbundet fornøyd med at vi lyktes
å få flyttet førstestillingene over på en lønnsramme som sikrer disse
en automatisk lønnsøkning de første årene etter ansettelse. Dette anser
vi som et viktig virkemiddel for denne gruppen i en vitenskapelig
etableringsperiode, men også med tanke på å styrke rekrutteringen av
kvinner.
Akademikerne’s lakoniske kommentar til dette var at dette vil
svekke førstestillingenes muligheter i de lokale oppgjørene – uvisst
hvor de har dette ifra. I tillegg ble også minstelønnen for
stipendiater hevet med ett trinn.
Vi mener at dette er eksempler på
hva man kan oppnå ved ”å komme på banen” og gå i allianser med andre
organisasjoner som i utgangspunktet har andre prioriteringer.
Det TEKNA og Forskerforbundet kan være enige om, er at lønnsnivået er for
lavt for vitenskapelige ansatte i staten. Dette har vært påpekt i mange
år og en stund gikk utviklingen riktig galt, men det har faktisk skjedd
en viss bedring i de senere årene. Men fremdeles er det altfor store
gap mellom statlig og privat sektor.
Tilløpet til bedring henger sammen
med at vi har hatt oppgjør med såkalte justeringsforhandlinger hvor
blant annet professorer har vært tatt opp flere lønnstrinn. Denne typen
grep har Akademikerne av en eller annen uforståelig grunn vært
frenetisk motstander av. De har derimot en kullsviertro på at rene
lokale oppgjør, hvor hele potten overlates til den enkelte
institusjonen, skal heve lønnsnivået skikkelig.
Denne strategien er
helt forfeilet slik situasjonen er på NTNU idag. Realiteten er at de
vitenskapelige ikke engang får sin del av potten i forhold til
lønnsmassen. Skulle lokale forhandlinger gi et vesentlig loft, måtte vi
ha størstedelen av denne potten, men det har rektor og ledelsen satt en
effektiv bom for så langt. Derfor kommer også rektors kommentar i
Adressa til lønnsnivået i et noe underlig lys.
Sannsynligvis er den eneste veien til en vesentlig bedring å få staten
til å avsette særskilte potter til universitetssektoren og spesielt
utsatte fagområder. Dette har vi fått til i tidligere oppgjør, og bør
derfor tas opp igjen ved hovedoppgjøret neste år.
Da er det også viktig
at TEKNA og Akademikerne ”tar ballen” og går inn i reelle forhandlinger
og ikke bare bli stående på sidelinjen og kreve frispark. Da kunne de
faktisk gi et bidrag til heving av lønnen for den kompetansegruppen som
de hevder å representere.
Til slutt en liten generell kommentar til lønnsutviklingen: Som påpekt
foran er TEKNA’s regnestykke for professorer feil. Faktisk er den
totale rammen for årets oppgjør på 4,83 prosent fordi hovedoppgjøret i fjor
også har effekt i 2007 (det såkalte overhenget). Dette betyr
eksempelvis at lønnsøkningen for en professor er mer enn dobbelt så
stor som det TEKNA påstår. Sammenholdt med den lave prisstigningen er
derfor bildet slett ikke helsvart.
Svein Kristiansen,
Leder av Forskerforbundet ved NTNU | 
