NTNU-ØKONOMIEN:
NTNU-ansatte om sparing (7.5.07, 14:30)

NTNU-ansatte utfordres på spørsmål om hvordan universitetet kan spare. Les mange kreative forslag, som spenner fra bompenger og nikotinplaster til internhusleie og mer effektiv eksamensavvikling.

Spørsmålene var følgende: Hva/ hvor mener du det kan spares inn ved NTNU?
Hvordan kan din enhet bidra til sparing?

Berit Johansen, professor og nestleder ved Institutt for biologi:

1: - Skal NTNU innfri sin ambisjon om å bli internasjonalt framragende i 2020, må instituttene ha penger å rutte med. Det er først og fremst på dette nivået omstillingen bør skje. For sparing sin del, bør dette gjøres der hvor NTNU har store kostnader, for eksempel på store fellesutgifter.

2: - Min enhet sparer allerede! Vi fikk faktisk en reduksjon i vårt driftsbudsjett på 20 prosent fra 2006 til 2007! Vi opplever i praksis total stillingsstopp.

Gunnar Fermann, førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap:

1: På NTNU bør det kunne spares inn på eksterne konsulentoppdrag og på campusutviklingsprosjektet.

2: På instituttnivå er kostnader i forbindelse med sensur- og eksamensavvikling en stor post, der er det mulig å kutte kostnader.

Allan Krill, professor ved Institutt for geologi og bergteknikk:

1: NTNU kan ta en bomavgift for bytrafikk ved Perleporten. NTNU kan slutte å betale Trondheim Parkering for kontroll ved universitetet. Jobben kan tas av NTNUs ansatte. Inntekt fra bøter (etter en gratis varsel) går til NTNU og ikke til Trondheim kommune. NTNU kan ta time-avgift for hver eneste parkeringsplass ved både Gløshaugen og Dragvoll.

Videre kan NTNU slutte å leie inn Trondheim Spektrum og eksamensvakter for eksamensavvikling. Dette vil kreve forenkling og forandring av eksamensavvikling. For eksempel kan studenter sitte i annen hver stol i en forelesningssal som er passe stor, med faglærer og stipendiater som eneste eksamensvakt. Det kan brukes to ulike eksamenssett, slik at studenter som er nærmest hverandre har litt forskjellige oppgaveark. Skriften på eksamensoppgaver og besvarelser kan være så små at studentene ikke kan lese sidemannens besvarelser. Eksamen deles opp i 60-minutter lange økter, med besvarelse-innlevering og toalett-pause etter hver time.

Røykere kan bruke nikotinplaster og slutte å ta røykepauser i arbeidstida (kaffepauser innendørs med kollegaer er noe helt annet.)

2: - I min enhet kan kontorvinduet mitt tettes for å spare fyringsutgifter. Dopapirruller i bygningen kan brukes helt før de skiftes.

Knut Veium, seksjonssjef ved Studieavdelingen:
1: - Jeg ønsker ikke å ha en mening om hvor NTNU kan spare, det får andre ta seg av.

2: - Jeg har brukt mye tid på å se hvor vi selv kan spare inn og har satt i verk følgende: Redusert bruk av eksamensinspektører ved eksamen, flere studenter per inspektør og minimert bruk av leide lokaler for å avvikle eksamen. Det siste innebærer at vi så langt som råd er har kuttet ut bruken av Trondheim Spektrum.

Vi har redusert deltakelse på kurs og seminarer til et minimum, som innebærer at utgifter til reiser også er redusert. Andre sparetiltak er kritisk vurdering av behov for overtid, forhåndsgodkjenning av all reisevirksomhet og stillinger som holdes ledig.

Asbjørn Moen, professor ved Vitenskapsmuseet, Seksjon for naturhistorie:

- Jeg har ikke noe godt forslag på hvor det kan spares, verken på institusjonsnivå eller seksjonsnivå. Så langt jeg kjenner til, brukes ressursene fornuftig, og det er mange ved NTNU som gjør en innsats langt ut over det en kan forvente innen normal arbeidstid. Vi burde i vårt land satse mer på forskning og kunnskap, ikke minst vedrørende miljø og teknologi. Dette er og en målsetting for den rødgrønne regjeringa, og det er skammelig om bevilgningene til NTNU går ned.

Hanne Edvardsen, konsulent ved Institutt for marin teknikk:

- Mange Institutt, også vårt, har fått reduserte budsjett i år. Hos oss på Marin er det helt umulig å redusere videre uten å redusere bemanninga - vi bruker i år av "madrasspenger" for overhode å ha penger til drift utover lønnskostnader. Vi har tydeligvis for mange faglige ansatte i forhold til antall avlagte vekttall, slik fordelingen internt på NTNU foregår nå. Instituttet er helt avhengig av at bevilgningene fra staten til neste år økes - og at nedgangen dette året er et unntak. Madrasspengene er oppbrukt.

Jeg synes ikke staten har råd til å kutte i bevilgninger til sivilingeniørstudiet. Dersom NTNU må kutte, tror jeg ikke det bør gå utover realfag/siv.ing.

Martin Ystenes, professor ved Institutt for uorganisk kjemi:

1: - Det kan ikke "spares inn" - å bruke ostehøvelen betyr at alt blir dårligere og på sikt dyrere. Vi må konsentrere oss om det vi kan, sørge for at vi blir gode der vi får inntjening, og satse på at kvalitet skal sikre oss i framtiden. Innsparingen må skje gjennom å ikke hoppe på nye ideer hver gang noen sier hopp, og i stedet støtte de som hopper av seg selv, innenfor de rammene de har.

2: - Jeg har det siste året undervist flere studenter enn noen gang (400 i høst, 400 i vår), men for første gang siden jeg begynte å undervise, har jeg måttet redusere tilbudet til studentene i fagene mine på grunn av ressursbegrensninger. Overfor studentene forklarer jeg dette med "Djupedal-effekten". Jeg frykter at vi i framtiden må spare inn mer ved å satse enda mer på studentenes egeninnsats og selvdisiplin. Etter min mening kan det være bedre økonomi i å gjøre dette ved å kutte ut konten enn ved å redusere innsatsen i selve undervisningen.

Anna Katarina Cartfjord, fakultetsdirektør ved Det medisinske fakultet:
1: - Jeg tror det viktigste for NTNUs økonomi er at det blir en tydeligere kobling mellom de oppgavene den enkelte utfører, og de valgene hver enkelt gjør og de økonomiske virkningene dette får. Virksomhetsutvikling med indikatormål og gjennomgående incentiver er et viktig og riktig skritt i dette. Det er ikke bare hva NTNU kan spare, men like mye hva NTNU kan tjene ved å levere det som gir uttelling i forhold til tildlingen fra Kunnskapsdepartementet som har betydning.

- Som et eksempel på en tydeligere kobling mellom atferd og økonomisk konsekvens, mener jeg at internhusleie vil være positivt. Om DMF for eksempel bruker mindre areal enn fakultetet er tildelt over rammebevilgningen, oppnår fakultetet i dag ingen økonomisk gevinst ( i form av leieinntekter), men opplever derimot en god del støy og krav om utlegg i forhold til ombygginger, tilpasning til leietakers behov osv. Incentivet til å klare oss med mindre areal mangler fullstendig. Incentivene til å arbeide for mer "gratis" arealer er derimot tydelig til stede.

2: - Fakultetet må arbeide videre med å skaffe seg oversikt over alle ressursene det disponerer, både i form av arealer, utstyr og menneskelige ressurser, for å kunne benytte disse best mulig for å nå de målene fakultetet har satt seg. Vi arbeider nå blant annet med prosjektet ”Videre utvikling av administrative støttefunksjoner ”, og har gjennom dette identifisert muligheter for kvalitetesforbedringer og økt effektivitet. Det å få mer ut av ressursene - mer for pengene - er like viktig som å spare - et eksempel på dette er at vi har økt fokus på tiltak for å bedre PhD-gjennomstrømmingen ved DMF.

Det er i tillegg viktig at DMF fortsetter arbeidet med å tydeliggjøre avtaler med nære samarbeidspartnere som Helse Midt-Norge, Regionalt Helseforetak, St.Olavs Hospital, HiST og Sintef, for å få fram hvilke kostnader som skal bæres av hvem.

Arne Sølvberg, dekanus ved Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk:
- Dette er helt umulige spørsmål å svare på. Hva er forutsetningen for sparingen? Skal undervisningskvaliteten forringes? Forskningskvaliteten? Skal vi sette ned på renholdet? La bygningsmassen forfalle? Sette ned lønnsnivået? Kvitte oss med de minste fagene? Kutte ut faglig spesialisering?

Vi kan greie å spare oss til fant i løpet av relativt kort tid. Men det var vel ikke dette som var Universitetsavisas spørsmål?

Av Synnøve Ressem