FOKUS PÅ NTNU-ØKONOMIEN:
Med fire milliarder i lommeboka (7.5.07, 14:30)

Denne uka setter Universitetsavisa fokus på NTNU-økonomien: I år har NTNU nærmere 4 milliarder kroner til disposisjon - det er mye penger, og bruker vi dem fornuftig?

Den såkalte Blåboka som nylig ble distribuert gir de viktigste tallene i NTNUs liv og virke. 3762 millioner kroner brukte vi i 2006, og i år vil totalsummen ligge nærmere 4 milliarder. Mesteparten får vi fra Kunnskapsdepartementet, men nærmere en milliard kommer fra Forskningsrådet og eksternt finansiert virksomhet.

Denne uka vil vi kjøre en serie med artikler som tar for seg NTNU-økonomien. For anledningen har vi lagt et svakt rosa skjær på Universitetsavisas nettsider.

For lav professorlønn?
Debatten om professorlønninger startet i Adressa på lørdag. Leder i Forskerforbundet, Svein Kristiansen, har et leserinnlegg i Universitetsavisa der han stiller seg tvilende til Teknas evne som lønnsforhandler på vegne av professorstanden.

Vi vil følge opp her i UA med å se nærmere på lederlønninger, både til professorer og administrative ledere. Vi vil sammenligne med andre universiteter, og blant annet se på hva enhetlig ledelse har hatt å si for lønnsutgiftene i lederskiktet.

Økonomi i styret på fredag
Uka kulminerer med et styremøte på fredag, der campusutvikling og TTO er sentrale saker. Økonomi vil garantert komme opp når styret drøfter disse sakene, og her i UA vil du kunne lese en forhåndsomtale.

Vi har ikke glemt studentene, og ubrukte muligheter for stipend er et annet område vi setter fokus på.

Vi har også foretatt en enquete blant de NTNU-ansatte om økonomi, der vi spør om de har forslag til hvor det kan spares.

Og økonomidirektøren måtte selvfølgelig innlemmes i vår spørrerunde om NTNU-økonomien. Vi startet hos han.

FRANK ARNTSEN sover godt om natta...

Redusert nattesøvn?
Ville du sovet godt om natta hvis du hadde ansvaret for å holde styr på en pengesekk med fire milliarder kroner? Vi valgte å innlede vår prat med økonomidirektøren med å stille akkurat det spørsmålet – sover du godt?

- Det gjør jeg faktisk. Jeg arbeider i en organisasjon som er flink til å jobbe med økonomistyring og til å holde seg innenfor de gitte økonomiske rammer. Vi har sjelden overskridelser, det er snarere tvert i mot.

- Hvis du som økonomidirektør fikk helt frie tøyler til å restrukturere NTNU for å oppnå målsettingen om å bli blant de ti ledende teknisk-naturvitenskapelige universitet i Europa – hvordan ville du da prioritere?

- Fytti katta for et spørsmål. Mitt umiddelbare svar er nok at det er ikke økonomidirektøren som er den mest sentrale til å svare på det. Men jeg tror nok at hovedutfordringen er hvordan pengene flyter i vårt system, jeg kunne ønske meg mer dynamikk i bruken av penger. Slik systemet er nå, er det for statisk – vi skulle hatt muligheten til å snu oss rundt litt raskere. Hvis noen henger etter i pengebruken, burde vi lettere kunne flytte midlene til et annet område der det er behov. For å få en endring på dette, vil det kreves et holdningsarbeid i hele NTNU.

- I din årsrapport skriver du at resultatmål for det meste gjennomført – hvor henger vi etter?

- Vi må ha indikatorer som forteller oss om vi går i riktig retning...

- Det er uttrykt slik fordi mesteparten av våre mål er kvalitetspreget og derfor ikke så lette å kvantifisere – mange av våre tiltak er preget av at de er under prosessering. I året som gikk måtte vi rapportere til departementet resultat fra 120 ulike områder. Det er for mye, og i år har vi etter et utspill overfor departementet fått redusert dette til 25 områder. Alt kan ikke måles, men det er viktig for oss å ha noe målbart – indikatorer for at vi beveger oss i riktig retning. Nå har vi spesielt fokus på det som går på kvalitet.

- Hva er du mest fornøyd med når det gjelder NTNU-økonomien?

- Det ene er at vi har klart å redusere våre ubrukte midler fra 550 millioner til 300 – her er vi best i klassen. Men dette er et vanskelig område – vi trenger å ha en reserve til langsiktige oppgaver – vi kan ikke ligge ned mot null.

- Det andre er at vi er i ferd med å få økonomifunksjonen enda bedre. Vårt prosjekt LØF 2010 (Ledende økonomifunksjon) har gitt resultater, og jeg vil gi honnør til fakultetene for oppslutningen om dette arbeidet.

- Hvis vi ser fremover – er det lyse utsikter for NTNU-økonomien i tiden som kommer?

Et hvileår i 2007, men hva med 2008?

- Statsbudsjettet for 2008 blir en viktig indikasjon – 2007 er sagt å være et hvileår – vil vi få en forventet oppgang? I tillegg arbeider vi med en strategi for å hente inn mer penger utenfra.

- Intern husleie utredes – hvilke følger kan det få?

- Det er viktig å synliggjøre at areal ikke er gratis, at hele NTNU lærer at areal koster.

- Salg av eiendommer for finansiering av utbygging – er det lurt, og er det ikke den bevilgende myndighets ansvar å skaffe oss nødvendige bygg?

- Hvis salg av arealer kan bidra til at vi får et bedre universitet, vil det være en god bruk av våre reserver. Hva er det som tjener NTNU best totalt sett – det må være rettesnoren i dette arbeidet, avslutter Frank Arntsen.

Tekst og foto Arne Asphjell