NTNU-ØKONOMIEN:
Lønninger på randen (8.5.07, 09:59)

Universitetsavisa har sett på lederlønningene i de såkalte randsonene. Det vil si bedrifter hvor et norsk universitet eier hele eller deler av virksomheten.

NTNU, Universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø har bedrifter i bransjen teknologioverføring (TTO). Gjennomgående er sjefslønnen solid etter norsk standard, og ser ut til å følge bedriftens størrelse og omsetning.

FAKTA

Opp i styret NTNU Technology Transfer AS er evaluert av et eksternt organ (NIFU-STEP). Evalueringen skal behandles på NTNUs styremøte 11. mai. I tillegg ber det NTNU-kontrollerte AS-et om tilførsel av 6 millioner for styrking av finansiell handlekraft.

TTO-topper
NTNU Technology Transfer AS er i så henseende den største i landet, mens UiOs Birkeland Innovasjons daglige leder – Frank Larsen – likevel har den største grunnlønnen. Det spørs om ikke NTNUs Karl Klingsheim like fullt kommer best ut med sitt solide tillegg på 111 000 på toppen av grunnlønnen på 798 000 (Se tabell. 2006-tall, NTNUs årsberetning.) Klingsheim er i tillegg professor II ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. 20 prosentstillingen lønnes i lønnstrinn 65.

TTO Nord – med ca en tredjedel av Technology Transfers omsetning – har sjefen med den mest ”moderate” avlønningen.

Instituttene hakk i hæl
NTNU Samfunnsforskning AS har en omsetning på over 43 millioner kroner i 2005 og knappe 50 ansatte. Målt i bedriftens størrelse, har daglig leder Bente Aina Ingebrigtsen en beskjeden lønn i forhold til den langt mindre bedriften NTNU Technology Transfer.

Kilde: proff.no. / Sammenstilling: NTNU Info

Instituttene i randsonen holder nesten tritt med TTO-enes topplederlønninger. Et tilsynelatende unntak er Senter for økonomisk forskning. Dette er imidlertid en godt lønnet 20 prosentstilling (som tilsvarer 1,26 millioner i en fulltidsstilling).

Konkurrerer med universitetene
Teknologioverføring og ren FoU er to forskjellige virksomheter. Selv om begge de to typene randsonebedrifter er frie aksjeselskaper og i stor grad retter seg mot eksterne samarbeidspartnere for inntekter, rekrutterer FoU-bedriftene i større grad sin forskningskompetanse fra universitetene. Lønnsmessig, konkurrerer FoU-bedriftene med andre forskningsvirksomheter.

Forskningsinstitutter i randsonen opererer juridisk som et hvilket som helst aksjeselskap, og har dermed en friere stilling for forhandling og fastsettelse av lønninger enn i staten. Siden mange av lederne kommer fra forskningsstillinger ved universitetene, kan det likevel være hensiktsmessig å sammenligne med hva en professor kan regne med å bli betalt som heltidsansatt ved et norsk universitet.

I følge Jens Petter Nygård ved Organisasjonsavdelingen, spenner professorenes lønn fra lønnstrinn 64 til 92 (ca 467 000 til 919 000). En professor som samtidig innehar lederansvar, skal lønnes mellom 544 000 og 919 000. Alle de undersøkte randsonebedriftene ligger innenfor dette spennet.

Styrene fastsetter lønn
- NTNU har ikke en egen policy, men overlater til styrene å avgjøre toppleders lønn, sier Per Ivar Maudal, med direktøransvar for randsoneselskaper for NTNUs vedkommende. Han sitter selv i styrene for NTNU Technology Transfer og Trådløse Trondheim for å forvalte universitetets interesser.

Retningslinjer fra staten
- For øvrig følger vi tilrådingene fra regjeringens eierskapsmelding. Vi holder oss godt innenfor rammene i meldingen. Vi er ikke i nærheten av å presse disse grensene, sier han.

For øvrig opplyser Maudal at NTNU samtidig skjeler til lederlønninger på campus som rettesnor for fastsettelse av toppleders lønn i randsonene.

Blir randsonene lønnsdrivende, kan de tappe universitetene for den mest ettertraktede kompetansen, og bidra til dannelsen av "A-" og "B-lag" innenfor forskningen.

Av Tor H. Monsen