LESERBREV

Karl V. Høiseth: Forskerforbundet og Tekna på samme lag (8.5.07, 14:31)

For å holde oss til fotballsjargongen: ikke bare er vi og Forskerforbundet (FF) på samme lag, men også på samme banehalvdel som rektor og dekanene ved IVT og NT - og sannsynligvis resten av ledelsen også. Vi kan nemlig ikke tolke det annerledes når FF er enig med oss i at ”lønnsnivået er for lavt for vitenskapelige ansatte i staten”.

Det er dét som er ballen og som vi sammen må prøve å score mål med.

Ikke fordi ”lønnsnivået er for lavt”, for det er ikke slik at vi isolert sett har dårlig lønn, men fordi den er for lav i forhold til det som andre ”klubber i premier league” tilbyr. Kort sagt: vi er ikke konkurransedyktige og det har selvfølgelig konsekvenser i forhold til eksempelvis å nå målene vi har satt oss for NTNU 2020 og i personalpolitikken.

Hensikten med innslaget i Adresseavisen sist lørdag var nettopp å rette fokus mot betydningen av en konkurransedyktig lønnspolitikk for å rekruttere, og ikke minst beholde, den arbeidskraften vi er avhengig av for å rettferdiggjøre vår nasjonale rolle. Når lønnsbetingelsene innen vår teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil ligger i størrelsesorden 30-35 prosent lavere enn det våre medlemmer tilbys i konkurrerende virksomhet, ja så må vi ha lov til å si ifra at det ikke står til troende.

Vi er enige med FF i at de sentrale lønnsforhandlingene er viktige, men har altså en annen forståelse av hva som er effektiv lønnspolitikk. Det er riktig at vi har tro på lokale forhandlinger fordi vi mener det er på det operasjonelle plan man best vet hvordan belønning kan gi resultater.

Når det er sagt, og det presiserte vi også i Adresseavisen: lokale forhandlinger om 0.5 prosent av lønnsmassen er et lite lønnsomt prosjekt, hvor vinningen nesten går opp i spinningen.

Tekna har kommet til den konklusjon at de sentrale forhandlingene har betydning for status quo-betingelser, som er viktig nok. Årets oppgjør sikret imidlertid ikke dette engang.

Vi er også klar over at dette var et mellomoppgjør der man ikke kan ha for store forventninger og må ha et realistisk syn når det gjelder virkemidler.

Men uansett FFs regneferdigheter vil Teknas medlemmer ved NTNU oppdage at årets tildeling på 1.85 prosent har gjort vondt til verre når de sammenligner sin egen lønn med de betingelsene industrien tilbyr tidligere studiekamerater, for ikke å snakke om at de vil registrere at deres studenter tjener bedre enn dem selv etter 4-5 års virksomhet i industrien.

Når ulike regjeringer tilsynelatende ikke er villige til å se sammenhengen mellom mål og midler, har Tekna etterhvert mistet troen på at de sentrale forhandlingene skal gjøre oss konkurransedyktige. Da har vi mer tro på at vi, sammen med ledelsen, er istand til ” å ordne opp i eget hus”.

NTNU har tilstrekkelig finansiell styrke til at det er mulig; NTNU har til og med blitt kritisert på regjeringshold for at vi ikke tar muligheten i bruk.

I stedet for å polemisere videre om sentrale forhandlinger, ber vi FF om å være med oss i et forslag til ledelsen om at NTNU omdisponerer egne midler for å sikre en konkurransedyktig lønnspolitikk.

Karl Vincent Høiseth
Prof Dr Ing
Leder for Teknas etatsforening ved NTNU

PS Aropos Adresseavisens artikkel
Vi er enige med FF I at sammenligningen med lavtlønte ikke er spesielt god, og dessuten egnet til å misforstå. Vi presiserte da også dette ved korrekturlesing, uten at det ble tatt til følge. Det var journalistens valg å skrive det slik. Tekna’s poeng er at årets lønnsoppgjør svekker NTNUs konkurranseevne. Vi har ingenting imot at våre lavtlønte får et skikkelig oppgjør, tvert imot. Men det burde være klart fra sammenhengen at det ikke er dét denne saken dreier seg om.