MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

NTNU-ØKONOMIEN:
Enhetlig lønnsøkning (10.5.07, 06:39)

Hva koster enhetlig ledelse? UA har gjort en enkel undersøkelse av rene lønnskostnader i NTNUs øverste sjikt – før og etter innføring av enhetlig ledelse.

Vi har sammenlignet et utvalg av lederstillinger ved NTNU. Vi har tatt utgangspunkt i samlet lønn for april 2005 og april 2007, basert på statistikk utarbeidet av Organisasjonsavdelingen.

Utvalget av ledere
Utvalget for 2005 inkluderer totalt 19 stillinger, som inkluderer den sentrale ledergruppen ved NTNU. Utvalget for 2007 har med 17 ledere. (for hvilke stillinger dette innbefatter, se tabell.) På oppdrag fra Universitetsavisa, har Organisasjonsavdelingen utarbeidet statistikken. Lederstillingene er definert ut fra posisjoner som sitter i ledergrupper sentralt, ifølge Organisasjonsdirektør Trond Singsaas. UA har sammenlignet gjennomsnittslønnen for den sentrale ledelsen før og etter innføringen av enhetlig ledelse.

Drøyt 130.000 pluss
Gjennomsnittslønnen med eventuelle tillegg utgjorde 631.941 kroner i 2005. Det tilsvarende tallet i 2007, er 762.636. En økning på 130.695 kroner, med andre ord. Til sammen utgjør de økte lønnskostnadene kroner 2.352.510.

Trond Singsaas mener dette er et resultat av en generell lønnsvekst i perioden, en satsing på lederlønninger i staten, individuelle lønnsforhandlinger ved NTNU, samt innføringen av enhetlig ledelse.

Kilde:Org.avd. Sammenstilling: UA.
Nytt stillingsinnhold
Dette bildet har endret seg siden 2005. Rektor har blitt både faglig og administrativ leder, det tilsvarende har formelt blitt innført ved fakultetene, og prorektorene har fått utvidet sitt ansvarsområde. Fem sentralavdelinger har blitt til tre, med tilhørende ”superdirektører”, hvorav en er prorektor for ”Utdanning og læringskvalitet”.

Trolig høyere
Universitetsavisa har ikke sett på de individuelle lønnsbetingelsene for lederstillinger som er blitt ”oppgradert” som følge av enhetlig ledelse. Vi har dermed ikke konkrete tall for hvor stor lønnsøkningen har vært for disse stillingene.

I tillegg beholder de tidligere lederne sine ”gamle” lønnstrinn når de går over i nydefinerte stillinger. Dette omfatter syv fakultetsledere og tre stabsdirektører.

- Det er klart det koster å omorganisere, oppsummerer Singsaas.

Lønnen skal motivere
Rektor Torbjørn Digernes mener økt lønn vil bidra til at lederne i større grad kan konsenterere seg om å utøve ledelse, og det på en bedre måte enn tidligere.

- Generelt har lederoppgaver ved NTNU vært lite verdsatt. Vi ønsker at våre ledere skal konsentrere seg fullt og helt om lederoppgavene, sier rektor. Han viser til at det er vanlig for NTNU-medarbeidere å ha ulike biverv.

- Det er ikke ønskelig at toppledere ved universitetet skal ha slike verv. Da må lønnen også kompensere for bortfall av disse.

For lønnsfastsettelsen, skjeler ikke rektor til næringslivet.

- Vi må innse at universitetet med dagens lønnsnivå ikke kan konkurrere med næringslivet når det gjelder økonomiske betingelser. Det må likevel være et mål å kunne tilby så gode betingelser at vi tiltrekker oss de beste lederne. Da må lønnsnivået i alle fall ikke være en demotiverende faktor, sier han.

Digernes mener hans egen lønn blir en føring for resten av ledernes lønnsfastsettelse.

Rektors lønn er fastsatt av departementet (se bl.a. UAs leserinnlegg angående lønn og prosessen rundt fastsettelsen)

Rektor skiller mellom administrative ledere og forskere.

- Vi sammenligner ikke med vitenskapelige stillinger. Det er professorer som tjener mer enn topplederen, og slik skal det være: Vi skal tiltrekke oss de beste, avslutter Digernes.

”Amerikanske tilstander”
Avlønningene ved NTNU blir likevel skusslige i forhold til ledernes godtgjørelse ved amerikanske universiteter. The Chronicle of Higher Education gjennomfører en årlig undersøkelse av toppledernes (presidents) lønninger i den offentlige delen av amerikanske colleges og universiteter:

112 av 853 toppledere, har lønn og andre økonomiske fordeler verdt over 500.000 dollar, eller over 3 millioner i norske kroner. (The Chronicle of Higher Education, 24 nov. 2006).

Av Tor H. Monsen