NTNU-ØKONOMIEN:
Ulik praksis for styrelønn (10.5.07, 06:39)

Universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø tilbyr et flatt honorar for sine styremedlemmer. NTNU betaler også for hvert oppmøte.

Styrehonorarer er økonomisk godtgjørelse for tiden som går med til både styremøtene selv, og til forberedelsene til disse. Styrehonorarer skal også avpasses i forhold til bedriftens størrelse. Dette er i alle fall retningslinjene til Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUAS):

"Godtgjørelsen til styret bør reflektere styrets ansvar, kompetanse, tidsbruk og virksomhetens kompleksitet."

Kilde: UiB; UiO; UiTø; NTNU. Sammenstilling: NTNU / Info.

NTNUs modell
I tillegg til et flatt honorar, har NTNU innført et tilleggshonorar for hvert styremøte representantene møter opp på. (se tabell). Dette varierer fra 12.000 ned til 4.000 per oppmøte. Fullt oppmøte gir styreleder Marit Arnstad 208.000 kroner året for å håndtere styrets arbeid; eksterne 118.000; interne og studenter 91.000 kroner.

Alle kategorier styremedlemmer ved NTNU kommer klart best ut økonomisk i sammenligningen.

Rektors kommentar til NTNUs bruk av lønn som incentiv kan du lese i saken Enhetlig lønnsøkning.

Studentrepresentantene ved NTNU får et flatt honorar på 55.000 kroner pluss oppmøtehonorar på 4.000. I tillegg lønnes de av Studenttinget tilsvarende en 50 prosent stilling.

- Til sammen utgjør styrejobben ca 210.000, ifølge utgående studentrepresentant Astrid Elisabeth Phil.

Totalt er dette noe høyere enn for de andre universitetene i sammenligningen.

STUDENTREPRESENTANTENE i styret får vel 200.000 kroner i året for jobben de gjør. Foto Arne Asphjell.

Lik tenkning på andre universiteter
Universitetene i Bergen, Oslo og Tromsø tenker ganske likt når det gjelder styregodtgjørelse, til tross for virksomhetenes forskjell i størrelse.

Styreleder er rektor, som ikke mottar noe særskilt tillegg for jobben med å lede styrets arbeid. NTNU har ekstern styreleder. Oslo og Bergen har høyere flat godtgjørelse for eksterne og interne styremedlemmer enn NTNU (se tabell).

Tillegg for reisetid
Det var det forrige styret som behandlet saken om endring av hvordan styret skulle honoreres. Rigmor Austgulen deltok i behandlingen.

- Begrunnelsen var at de eksterne brukte mer tid per møte på grunn av reisetid. Vi gjorde et vedtak om endret fordeling av honoraret til de eksternes fordel, sier Austgulen.

Totalsummen for styrets godtgjørelse skulle være lik som tidligere, men endret i favør de langveisfarende, i følge Austgulen.

Med andre ord er ordningen en ren teknisk sak.

- Opp til styret selv
I dokumentet Retningslinjer for statlig eierskap, skal godtgjørelse for styrearbeid ikke være "prestasjonsbasert eller variabel". I NUAS’ anbefaling heter det:

"Godtgjørelse til styret bør ikke være resultatavhengig."

Om oppmøtehonoraret er et uttrykk for "prestasjon", kan diskuteres. Uansett er norske universiteter gitt større fullmakter til selv å fastsette styrets betingelser, ifølge ekspedisjonssjef Torill Johansson.

- Det ligger til universitetene selv å bestemme styrehonorar. Universitets- og høgskoleloven sier det skal være en "rimelig godtgjørelse". Departementet kan fastsette godtgjørelse, men har til nå valgt å ikke gjøre det, sier Johansson.

I private bedrifter er flate honorarer den vanlige måten å avlønne styremedlemmer på, ifølge NHO og Styrelederskolen.

Av: Tor H. Monsen