 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
STYREMØTE 11. MAI: I dag: TTO, CiT, HMS og EVU. Fredag var det mer samstemmighet i campussaken enn det tidligere har vært i styret. Rektors nye campusplan ble vedtatt med ti mot en stemme. Dagens åpne styremøte fra kl 10 i Hovedbygningen på Gløshaugen er ikke spekket med saker. Derfor vil NTNU-styret få god tid til å diskutere campusutviklingsplanen, som nå ser ut til å nærme seg målstreken. Dersom rektors tilråding får tilslutning i styret, betyr det at NTNU er kun ett skritt fra ferdigstillelse av KS1-søknaden. I dag skal styret si sin mening om en tocampusløsning med en kostnadsramme på 966 millioner kroner, med en alternativ minimumsløsning på 736 millioner kroner. Les mer om dette i rapporten Campusutvikling NTNU, behov og tiltak i tocampusløsningen.
Ved stiftelsen av ble det påpekt at selskapet skulle finansieres av egen drift i løpet av få år. Nå antydes det i styrefremlegget at det kan ta 10-30 år før en TTO av denne typen blir selvfinansierende. For å styrke NTNU Technology Transfer AS sin finansielle handlekraft, ønsker derfor rektor at styret skal si ja til at NTNU utvider selskapets aksjekapital med 6 millioner kroner. Budsjettet til TTO er på 24 millioner i inneværende år.
Universitetsavisa rapporterer direkte fra styremøtet i dag. Her er den fullstendige sakslista. Orienteringssaker Havgenerert kraft fra vind og bølger, er et samarbeidsprosjekt som NTNU og Noriss ønsker å få myndighetene med på.
- Dette er et helt opplagt tema som NTNU skal engasjere seg i, men jeg vil gjerne vite litt mer om hvordan man har tenkt å trekke grenseoppgangene mellom forskningen og kommersialiseringen i dette prosjektet, ba An-Magritt Jensen. - Vi skal ikke drive business og føre industrialiseringen helt til mål. Vår rolle er å bidra med forskning og legge grunnlaget for mulighetsstudien ”Ren energi til ren industri”, svarte Lægreid. - Vi håper at prosjektet blir tatt til etterretning i revidert statsbudsjett – dette er viktig for landet, sa Marit Arnstad, før hun rettet oppmerksomheten mot sak 33/07, campusutvikling NTNU.
Etter rektors powerpointpresentasjon var det klart for styredrøfting av rektors tilråding. Svein Lorentzen: - Jeg er nok lei meg for og bekymret over at denne saken har fått en helt annen profil enn det som var utgangspunkt og hovedfokus for tocampusløsningen. Det vi nå presenteres er en formidabel satsing på Gløshaugen som langt overgår det vi ser på Dragvoll. Men, og her kommer mitt positive bidrag, jeg kommer til å stemme for det forslaget som foreligger i dag. Det har vært en helt annen prosess i campusutviklingssaken det siste året. Vi har fått arbeidsro og medvirkning i hele prosessen, og derfor vil jeg benytte anledningen til å takke prosjektadministrasjonen ved Inge Fottland og Lise Sagdahl - som har fått mye oppmerksomhet underveis - for et svært godt arbeid i det siste året. Kristin Dæhli: - Jeg vil rose rektor for en ryddig og god fremstilling. Prosjektledelsen har vært opptatt av involvering og forankring, og prosjektet fremstår nå som behovsorientert. Det er veldig bra. Samtidig er økonomien i prosjektet blitt mye mer edruelig.
An-Magritt Jensen: - Det blir ikke et enstemmig vedtak, Morten. Jeg kommer til å stemme imot. Og det er fordi jeg har et annet universitetspolitisk syn. Prosjektet Innovation Village tar 25 prosent av hele budsjettet, og tar veldig stor plass, mens Dragvoll kommer dårlig ut i forhold. Jeg mener ikke universitetets oppgave er å drive kommersialisering, eller i hvert fall ikke at det skal være så fremtredende. Jeg reagerer også på at det nyåpnede bygget 6B på Dragvoll inkluderes i campusutviklingen. Det er ikke riktig å trekke det inn i opprustningen av Dragvoll, for dette bygget var jo bestemt lenge før campusprosjektet.
Jon Øyvind Eriksen: - Det er prisverdig at det er kommet et forslag på bordet som jeg opplever som samlende og som har identifisert og tatt hensyn til de umiddelbare behovene for universitetet. Men jeg håper at den omtalte ”Djupedal-effekten” ikke vil slå til, og at vi også kan realisere planene som går ut over minimumsløsningen. Dette vil være svært viktig for at NTNU skal sine ambisiøse mål.
An-Magritt Jensen: - Som jeg hører, vil jeg bli en veldig spinkel motstemme i avstemningen. Jeg er først og fremst uenig i den sterke prioriteringen av satsingen på innovasjon, og dette vil jeg ha med i en protokolltilførsel. Astrid Pihl: - Men jeg skulle ønske at du kunne stemme for resten av tiltakene, An-Magritt, eller i hvert fall si noe mer om hva du vil ha, og ikke bare si hva du er imot. Torbjørn Digernes: - Jeg er glad for tilbakemeldingene fra styret her i dag. I dette prosjektet har vi måttet finne en balanse mellom alle ønsker og hensyn som i noen tilfeller går mot hverandre. Når det gjelder det nye bygget i Hesthagen, så vil jeg si følgende: det er først og fremst nye arealer for Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og øvrige økonomimiljøer som skal legges inn i 6.300 av de 9.300 kvadratmeterne. Dette vil blant annet gi bedre arbeids- og læringsmiljø, og frigjøre arealer på Gløshaugen. De siste 3.000 m2 er tenkt å samle og huse nyskapingsmiljøene som er viktige for NTNU. Jeg mener det vil gi en dårlig signaleffekt å ta nybygget i Hesthagen ut av minimumsløsningen. - Da skal vi stemme over rektors tilrådning i tre punkter... Og tilrådingen er enstemmig vedtatt, mot en stemme. Nei, hvordan kunne jeg si noe sånn, sa Arnstad og ristet på hodet. Et samlet NTNU-styre, minus An-Magritt Jensen, gikk altså inn for den nye campusplanen. Tekst og foto: Kenneth Stoltz og Arne Asphjell | ||||||||||||||
