PUBLISERING:
Best i klassen (21.5.07, 06:14)

Kalle Sognnes leder instituttet som publiserer mest ved NTNU.

IKKE TULL MED TALL: Instituttleder Kalle Sognnes er fornøyd med statistikken som viser at IRA for andre år på rad er på NTNU-toppen i vitenskapelig publisering.

I mars kom Universitetsavisa i skade for å omtale året 2006 som et annus horribilis for den vitenskapelige publiseringen ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap (IRA). Hvis man kan ta så feil at det er på sin plass å legge seg langflat, så er det nå.

Fordi: til tross for en nedgang i publikasjonspoengene på 22,1 prosent fra 2005 til 2006, er instituttet i særklasse best ved NTNU – og for andre år på rad blant de aller mest produktive i universitets-Norge.

Formidlingsglade
27,3 publikasjonspoeng ble fasiten for fjoråret. Et gjennomsnitt på 1,8 poeng per vitenskapelig ansatt, ifølge den offisielle statistikken fra DBH (Database for høyere utdanning). I 2005 var snittet på hele 2,1 publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt.

Samtidig holder instituttet seg med et knippe av de mest aktive allmennrettede forskningsformidlerne ved NTNU.

FAKTA

Publiserer mest ved NTNU: Fire fagmiljøer ved NTNU er inne på den nasjonale topp 50-listen. Institutt for arkeologi og religionsvitenskap tar trettendeplassen, med 1,8 publiseringspoeng per fagårsverk. Deretter følger: 44.plass: Norsk senter for barneforskning (1,3 publ.poeng/fagårsverk) 45.plass: Institutt for teknisk kybernetikk (1,3 publ.poeng/fagårsverk) 48.plass: Geografisk institutt (1,2 publ.poeng/fagårsverk)

Og endelig ble det i fjor avlagt om lag 200 årsekvivalenter, eller 12.000 studiepoeng, som er en økning på 26 prosent fra året før.

- Det har med tradisjon å gjøre at vi publiserer og formidler mye – vi har bred kontakt med folk i den daglige virksomheten vår, mener instituttleder Kalle Sognnes.

- For arkeologien sitt vedkommende er nok dessuten det jeg kaller skattejaktsyndromet en faktor. Vi er ute og graver, og det vi graver opp tilhører jo folket, tilføyer han. Når det gjelder religionsvitenskapen, er den ved NTNU i større grad en samfunnsvitenskapelig enn en historisk disiplin, forklarer Sognnes.

- Og i 2005 så ansatte vi en som skriver djevelsk mye, for å uttrykke det i religionsvitenskapelige termer, fortsetter han, og sikter til svenske Christer Westerdahl.

WHO YOU GONNA CALL? Det er myteknuser Asbjørn Dyrendal mediene ringer til når de trenger ekspertkommentarer fra en moderne "ghostbuster".

Medieyndling
Når vi snakker om djevelen, er Asbjørn Dyrendal vanskelig å komme utenom. Førsteamanuensen ved IRA skriver nemlig mest av alle, og topper FRIDA-statistikken for 2006 ved NTNU med 70 registreringer i fjor. Heller ikke i 2007 har han ligget på latsiden. 28 publikasjoner og mediebidrag har det blitt så langt i år.

Dyrendal er en av forsvinnende få rikssynsere utenfor Oslo-gryta. Hvorfor er mediene så ofte på tråden til førsteamanuensen på Dragvoll?

- Jeg er interessert i masse mediesexy emner, jeg skal ikke legge skjul på det. Det kan nok ofte være vanskeligere å formidle gode historier fra matematikken, tror Dyrendal.

Tilgjengelighet og gode fortellinger
Selv ga han ut bøker om både demoner og konspirasjonsteorier i fjor. Mange har kanskje også hørt Dyrendal i programposten ”I dag er vi skeptiske til” på NRK P1 Søndagsåpent, eller i Osenbanden på P3, der han målbærer sin skepsis til alternative terapier, litterært svindel og bedrag, antivaksinasjonskampanjer og lignende fenomener.

GOD PÅ DET ONDE: Dyrendals bok Demoner - besettende djevler og andre ondskapsfulle vesen utkom på Humanist forlag i 2006.

Den hyperproduktive forskeren har nettopp gjort ferdig en artikkel om satanisme og populærkultur. Snart kommer også en kritisk antologi om Alistair Crowleys innflytelse på moderne esoterisme, utgitt på State University of New York sitt forlag. Dessuten er en antologi over dommedagsforestillinger i kjømda.

- Hvordan får du tid til all denne formidlingsaktiviteten?

- Jeg tar ikke kontakt med media, men jeg tar telefonen når de ringer, og svarer når de spør. Jeg er tilgjengelig, og jeg synes det er en del av jobben. Dessuten er det ikke alltid nødvendig å vente på det endelige svaret med to streker under for å drive allmennrettet forskningsformidling; kan du fortelle om noe til studentene, kan det også sies i mediene, mener Dyrendal.

Av og til er det vanskelig å skille mellom populærvitenskap og originalforskning, innrømmer religionsviteren.

- Noen jobber med større ting – jeg liker å få ting ferdig, det vil si at jeg liker å skrive småting, artikler og blandingsstoff. Man prøver jo å formidle i et forståelig språk. Det er ikke noe mål i seg selv å komme med gode historier, men det er sjelden noen ulempe, sier Dyrendal.

NJA, SKEPTISK: Jorda går under i 2012, tror dommedagsromantikere verden over. Asbjørn Dyrendal er definitivt ikke blant dem.

Sinte mayaer og onde brorskap
- Hva er den saftigste konspirasjonsteorien, etter din mening?

- Det er et standardspørsmål jeg har fått mange ganger, og svaret er enkelt: ideen om det onde brorskap, som jeg også skrev om i avhandlingen min. Myten om den verdensomspennende sammensvergelsen har alltid levd godt, enten de onde har blitt identifisert som satanister, frimurere, jøder eller illuminati.

Men det er så utrolig mange morsomme konspirasjonsteorier, skyter han nærmest unnskyldende inn, og begynner å fortelle om en annen favoritt: teorien om satanistiske utenomjordiske vesener. På Dyrendals kontor finner man et par hyllemeter litteratur om emnet.

- Det er forresten et fascinerende aspekt ved fenomenet UFO-kidnappingshistorier: etter ellevte september 2001 tok UFO-bevegelsen et brått dykk på popularitetsskalaen.

Nå er det 2012 som skal være det nye store.

- Maya-kalenderen slutter nemlig i 2012 – og det er neppe tilfeldig, smiler Dyrendal skjevt. Mayaene kommer til å komme tilbake, og gjett om de vil være pisse forbanna når de får se hvordan menneskene har skjøttet jordkloden...

Tekst og foto: Kenneth Stoltz