NTNU-ØKONOMIEN:
Tommeskrue på norskopplæring (24.5.07, 06:44)

Norskopplæring er kanskje den viktigste forutsetningen for å trekke utenlandske studenter og forskere til NTNU. Nå rammes tilbudet av sparetiltak og usikker finansiering.

ADVARER: - Dårligere norskopplæring vil gjøre det vanskeligere å få utenlandske studenter og ansatte til NTNU, advarer Åsta Øvregaard.

Til høsten ryker to undervisningsstillinger, og antall deltakere i undervisningsgruppene skal økes med 25 prosent.

Lektor Åsta Øvregaard frykter at særlig fjernspråklige elever vil falle i fra med det nye opplegget. Protester fra studenter og lærere har ikke ført fram.

Saken har vært oppe i Sentralt samarbeidsutvalg (SESAM) i to omganger - uten resultat.

Norskopplæring i skvis
Norskopplæring for utlendinger er et tilbud for hele NTNU og benyttes flittig av alle fakultetene. I starten ble opplæringa finansiert direkte fra departementet. Så ble det slutt på øremerkede midler, og finansieringen gikk inn i den generelle bevilgningen.

Da ny finansieringsmodell basert på studiepoeng ble innført kom norskopplæringa i en lei skvis. Kurset er et verktøy for å kunne klare seg sosialt, følge undervisning og gi undervisning på norsk, men regnes ikke som studieproduksjon.

Universitetene i Oslo og Bergen har en annen ordning og gir studiepoeng for deler av norskopplæringa.

Dårligere kvalitet
Selv om norskkursene benyttes av hele NTNU, er det Historisk-filosofisk fakultet som i praksis subsidierer tilbudet.

Nå er fakultetet tvunget til brutale innsparinger, som blant annet går ut over midlertidige stillinger. Norskopplæringa har hatt tre midlertidige stillinger, som fra høsten skal omgjøres til én fast stilling.

Åsta Øvregaard er bekymret for konsekvensene.

– Det er planer om å øke undervisningsgruppene fra 15 til 20 deltakere. Det betyr at kvaliteten på undervisninga blir dårligere, og risikoen for frafall øker. Vi har gjennomført et pilotprosjekt med grupper på 20 deltakere. Erfaringen er dårlig. Kursene har en bratt læringskurve og deltakerne sliter virkelig hardt. De fjernspråklige elevene har det spesielt tøft og er dem som vil merke sparetiltakene mest, sier Øvregaard.

Forutsetning for å bli
Norskopplæringa er i første rekke for studenter, ansatte og stipendiater. Så er det en kvote for eksterne søkere med studiekompetanse, samt den nærmeste familien til utenlandske ansatte.

- Det siste er en forutsetning for at hele familien skal få en sjanse til å finne seg til rette og trives med å være her. Det øker sjansen for at vi kan beholde de verdifulle ressurspersonene som kommer hit, framholder Øvregaard.

Hun legger til at utenlandske ansatte har krav på seg om å lære norsk for å jobbe ved NTNU.

- Ansatte må ta norskkursene i løpet av tre år for å kunne fortsette. Det er krevende, også med dagens ordning, for alle institutter er ikke like flinke til å legge forholdene til rette.

Uholdbart sier Forskerforbundet
Hovedtillitsvalgt Svein Olav Antonsen i Forskerforbundet har engasjert seg i saken og er mest opptatt av ansettelsesvilkårene til dem som arbeider med norskopplæring.

– Her har vi tre lektorer som har vært midlertidig ansatte og nå slåss om én stilling. Prinsipielt er det uholdbart å tilsette folk midlertidig opptil fire år på grunn av usikkerhet rundt endelig dimensjonering og budsjettering av et studietilbud. I dette tilfellet må arbeidstakerne bære hele belastningen med usikkerheten. Saken er drøftet i Sentralt Samarbeidsutvalg i to omganger, uten at det har ført til noe. Nå samarbeider Forskerforbundet med jurist for å se hva mer vi kan gjøre, opplyser Antonsen.

Av Synnøve Ressem