 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
Eksamen frå jazzfestivalens scene (29.5.07, 06:31) Tone Åse skal opp til eksamen i musikk hovudfag. Den praktiske delen er ein konsert under jazzfestivalen.
Tone Åse vil gjerne snakke om Rolf Jacobsen. - Eg vil berre gå vidare med Rolf Jacobsen. Ho har i noen tilfelle sett musikk til tekstar av lyrikarar. - Han er veldig aktuell, han viser korleis samfunnet har blitt – moderniseringa, og framandgjeringa som følgjer med det. Han set det moderne og krava frå det i perspektiv, og han berører dei nære relasjonane, det mellommenneskelege. Ordets modernisatorar - Hauge hadde dei få ord, dei fine augneblikksbilda, og med mange naturfenomen. - Det er forskjellige måtar å forhalde seg til tekst på: Det er opplevinga av kva ord og setningar betyr, og så er det slikt som fargene og bilda. - Når eg lagar tekstar sjølv, er eg opptatt av lyden av og rytmen i bokstavane, av klangen i orda. Ein tekst har både betydning og stofflegheit.
- Lyden er eit eige musikalsk parameter, klang er eit musikkelement i like stor grad som melodistrukturen. Synge inne i eit band Her har ho med ektemannen Ståle Storløkken på keyboards og Tor Haugerud på slagverksinstrument. Sangarinna går vidare i presiseringa om soundens betydning: - Ståle kjem inn i stor grad her, med keyboardet, med lydarsenalet: like mye rett lyd som rett tone. Stemme, instrument… - Eg kan blande min lyd lettare med dei andre lydane og slik innta andre roller i det totale lydbildet enn det ein kan med den typiske vokalrollen. Eg kan delta i det improviserte samspelet og det kollektive på ein annan måte ved at eg jobbar mye meir instrumentelt.
- Både det stygge og det vakre er med, vi er ikkje redd for det, det vakre er ikkje nok. Det må presiserast at ”stygt” her står for lydar som kjem til sin absolutte rett i BOL-samanheng, men som villa ha forstyrra i ei klassisk jazzinnspelling. Eit val Kjernen her er det improvisatoriske. Her opplever jeg den klassiske tradisjonen som svært forskjellig fra jazztradisjonen. I den klassiske tradisjonen jobber man mot et ganske definert klangideal, og man jobber med å lære seg en fremføringstradisjon som har klare føringer for hvordan musikken skal være. Jeg opplevde at improvisasjonsmusikken ga meg helt andre utfordringer og muligheter. Her er samspillet og det uforutsigbare sentralt. Det å ikke ha bestemt hvordan musikken skal bli, men skape den i øyeblikket, både fordrer og skaper en spesiell tilstedeværelse; tilgang til egen musikalsk impuls, og en følsomhet for andres impulser. Opplevelsen av på denne måten å skape noe sammen er for meg en stor befrielse og glede, og tilførte et nytt perspektiv til det å musisere. Jeg har imidlertid stor glede av å lytte til mye av den klassiske musikken, og tror absolutt at klassiske musikere (og forøvrig utøvere av alle andre stilarter…) også vil ha grader av det jeg ser på som "improvisatorisk tilstedeværelse" i fremføringen; de gjør personlige valg i øyeblikket, innenfor forskjellige rammer.
Av inspirasjonskjelder kan ho nemne Sidsel Endresen, Joni Mitchell, Elin Rosseland og Eldbjørg Raknes. Men ho vil òg presisere at ho har fått stor inspirasjon frå ulike orkester, norske som Jøkleba, Nutrio og Veslefrekk. Ho har òg vore opptatt av folkemusikk: afrikansk, bulgarsk, arabisk, balinesisk… Og så eit uhyre vesentleg poeng: - Jazzens natur, eigenart, er å søke vidare - til nye uttrykk. Eit par ord om jazzlinja - Mitt inntrykk er at Norge er eit føregangsland for vidare utprøving, i forhold til andre nordiske land. For eksempel er jazzlinja i Trondheim opptatt både av tradisjonen og av å gå vidare. Dette har ført til ei sterk samling av utviklingsorienterte folk i byen. - Å ha jazzlinja fører til eit levande miljø av flinke, kreative, musikarar som stadig får skapt noe nytt. Å vere i samfunnet - Vi er ikkje eit politisk band, men noen av tekstane kan ha radikale bodskap. Pinseaften på toppen av Dokkhuset. Sommaren har vunne kampen for noen timar. Tone Åse, førtitoårig bergensar som trivst særs bra i Trondheim der ho har budd i seksten år.
Kordirigent, pedagog, barnepedagog, aktiv med å opptre for barn. Ho stillar òg på jazzfestivalens Fokus, der utøvarar held workshop for dei som er interessert i å lære. Samfunnsinnsats er meir enn politiske parolar. Og det å arbeide med improvisasjon og sjangeroverskriding – ho meiner at det indirekte er arbeid mot det masseproduserte, lettfordøyelege og kommersielle. Toneframtida - Noen seier at det kjem ei motrørsle. Folk leiter etter meining, der er mye identitetssøking. Dei som er nøgde materielt, vil ha kultur. Det følgjande ser ho som eit håp for det ikkjekommersielle: - Verda er blitt både mindre og mye større gjennom Internett. Fleire får tilgang til verda og til å vise kva dei kan. Ei enorm mengd musikarar er medlemmar av MySpace. Ein får tilgang til det som skjer akkurat no. Ikkje tid til x-amensnerver Den skriftlege besvarelsen er levert, men likevel: Ro og fred til eksamensførebuingar? - Eksamen er førebudd gjennom mange års arbeid. Tekst Kjell Håve Panegyrisk melding på Puls Her blir det fortald frå da dei var i Finland | ||||||||||
