FESTMØTET:
Internasjonaliseringsprisen: En snill imperialist (30.5.07, 13:11)

- Med så mye viktig internasjonalt arbeid som foregår ved NTNU, er det helt utrolig for meg å motta en slik pris, sier en ydmyk professor Lars Hellan ved Institutt for Språk- og Kommunikasjonsstudier.

Allmenlingvisten har hatt hele verden som arbeidsplass helt siden han ble ansatt ved det som den gang het Lingvistisk Institutt ved AVH i 1972. Det har resultert i ei imponerende lang merittliste over store internasjonale samarbeidsprosjekter, og det er ikke så reint få uteksaminerte kandidater som har vendt tilbake til sine hjemland som ambassadører for NTNU.

Å IKKE TØRKE UT SOM FORSKER: Omverdenen vil ikke samarbeide med en som bare administrerer, hevder vinneren av årets Internasjonaliseringspris.

- I mitt fag er internasjonalisering en helt naturlig ting. Det internasjonale insitamentet med Internasjonaliseringsprisen har ikke direkte betydning i så måte, men det er naturligvis god markedsføring, sier den oppriktig rørte prisvinneren.

- Viktigst av alt, kanskje - for de fagfeltene jeg representerer - er det et kraftig insitament når NTNU på denne måten tilkjennegir deres betydning for universitetets profil.

Eslet til store oppgaver
Lingvistikken er et lite fagfelt på NTNU. Ikke produserer de så mange studenter heller. Samtidig har instituttet vært blant de mest tverrfaglige på hele universitetet. Allerede på 70-tallet foregikk det samarbeid mellom fonetikere fra Dragvoll og akustikere på Gløshaugen.

På 80-tallet kom lingvistene naturlig inn i bildet når datateknologene skulle forsøke å utvikle kunstig intelligens. Lars Hellan har vært fast ansatt ved instituttet i 35 år, og var en av dem som tidlig ble interessert i å delta i arbeidet for å utvikle roboter som kunne lystre på kommando.

FAKTA

INTERNASJONALISERINGSPRISEN utdeles av NTNU for andre gang, og har til hensikt å synliggjøre viktig internasjonalt arbeid som foregår ved universitetet. Prisen skal gå til en person som har: Bidratt til å gjøre NTNUs navn anerkjent i en internasjonal sammenheng. Gjennomført internasjonalt etterspurte og øvrige utdanningstilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner. Gjennom internasjonalt forskningssamarbeid oppnådd brei anerkjennelse. Prisen består av et kunstverk av Håkon Bleken.

- Den største flaskehalsen innenfor dette området er å designe analysesystemer på en slik måte at man kan trekke ut riktige semantiske representasjoner av utsagn i naturlige språk, forteller han. - Det vil si en instruks som formidler budskapet videre i en eller annen mekanisme. Det handler om å få analysert innkommende setninger på en slik måte at andre systemer kan gripe fatt i dem.

Snill imperialisme
Noe av det samme dreier det seg om i en annen del av Hellans forskningsfelt, språktypologi og dataleksikografi. Da er det ikke bare faglige grenser som krysses.

- Almenn språkvitenskap fokuserer på ting som er felles for alle språk. Samtidig er ethvert språk uforutsigbart forskjellig fra alle andre. Men for å kunne utvikle programvare er det nødvendig å kunne trekke de grammatisk mest generelle strukturene ut av det enkelte språk, og omsette dem til datateknologiske strukturer.

I flere tiår har Hellan og hans institutt derfor vært involvert i ulike prosjekt rundt om i verden, særlig Afrika. Professoren kaller det lett humoristisk en form for ”snill imperialisme”.

- Afrika trenger drahjelp. Leksikografi og språkteknologi er viktig i Afrika. Én ting er at mange språk er i ferd med å dø ut, og at det er viktig å registrere dem og den kunnskapen de representerer før de forsvinner. En annen ting er å bidra til å opprettholde og styrke eksisterende språk.

Nasjonsbyggerne fra NTNU
Gjennom dataleksikografien arbeides det for å alfabetisere språk, og å se til at det kommer ordbøker. For utviklingsland har et slikt arbeid betydning langt utover det vitenskapelige: Ei ordbok er en hjørnestein i enhver nasjons sjølforståelse.

TVERRFAGLIGHETEN FORTSATT TIL KORT: Det er som når man kjører på en vei og veien blir dårligere og dårligere jo nærmere en grenseovergang du kommer, mener professor Lars Hellan om betingelsene for å arbeide på tvers av faggrenser. Komponentsammensying ved NTNU har fortsatt et stykke å gå.

- Når folk oppdager at det fins ordbøker for deres eget språk, styrker det bevisstheten om dette språket, forteller Hellan. I de åra han har vært involvert i samarbeidsprosjekter med afrikanske land, har særlig Ghana vært gjenstand for kartleggingsarbeidet fra Dragvoll.

- Idag er engelsk det offisielle språket, til tross for at alle kan et annet språk bedre. Av de i alt 35 språkene som snakkes der, har vi så langt bidratt til å frembringe digitaliserte hjelpemidler for fem, sier han. Men om ett eller flere av disse språkene en dag skal overta offisiell status for det engelske, vil han ikke uttale seg om:

– Det vil enhver ghaneser holde seg for klok til å si noe om, sier den lavmælte vitenskapsmannen lurt.

Motivert innovasjon
For å lage digitale ressurser for et språk fra grunnen av, trenger lingvistene fra fem til ti år. Langsiktighet er en betingelse, også fordi arbeidet skal bygge opp og bekrefte tillit mellom de involverte. Lars Hellan og hans kolleger har vært begunstiget med gode støttespillere i tidas løp. Nasjonalt program for forskning og utdanning (NUFU), ei underavdeling av NORAD, har gitt midler til to fireårsperioder i Ghana. Det er akkurat nok til å bygge opp et miljø.

- Også NTNU har vært velvillige. Midlene er her, hvis du er heldig eller dyktig nok til å få tak i dem. Lenger kan ikke et universitet strekke seg, mener Hellan.

Med åra har Ghana-prosjektet hatt virkninger også inn i nabolandene Elfenbeinskysten, Togo og Burkina Faso. Et nytt NUFU-prosjekt er nettopp startet med University of Malawi, og hvert prosjekt krever en årlig reise til samarbeidslandet.

ET BLEKEN-MALERI var det synlige beviset Lars Hellan fikk på Internasjonaliseringsprisen. Foto Arne Asphjell.

Sju prosjekter
Fra kontoret på Dragvoll styrer og koordinerer Hellan i alt sju forskjellige prosjekter. To i Afrika, ett i Japan og ett i India. I Japan deltar han i arbeidet på et maskinoversettelsessystem mellom norsk og japansk.

- Det er viktig at man skal kunne jobbe jevnt og trutt – veldig mange problemstillinger krever tid for at man skal kunne utforske dem, mener Hellan. Etter 35 år ved NTNU kan han konkludere at det er atskillig mer effektivt å få kunnskap fra motivert innovasjon enn pådyttet innovasjon. - Folk skal ikke være nødt til å skifte jobb hele tida.

Tekst og foto: Trond Åm