NTNU-HISTORIEN:
Gløshaugens museumsvokter flytter til Tyskland (25.5.07, 06:43)

Roland Wittje kom til Gløshaugen som utvekslingsstudent i 1993. I de senere årene har han vært sterkt engasjert i å ta vare på den lokale teknologihistorien. Men han har aldri fått fast stilling. Nå setter han kurs for hjemlandet Tyskland.

- Jeg skal først til Deutsches Museum i München, deretter går jeg inn i en såkalt Habilitationsstelle ved Universitetet i Regensburg. Dette er en rekrutteringsstilling til framtidig professorat innen faget vitenskapshistorie, opplyser Roland Wittje til Universitetsavisa.

- Men du har da vel fortsatt mye du kunne utrettet her ved NTNU?

- Ja, det er mye arbeid som fortsatt kan og bør gjøres når det gjelder å ta vare på Gløshaugens teknologihistorie. Men for å si det som det er, nå er jeg lei av å gå i midlertidige stillinger. Min kone har også lyst til å dra til Tyskland, for hun ser flere forskningsmuligheter der, forteller Wittje.

ROLAND WITTJE har vært involvert i en rekke utstillinger ved NTNU. I fjor underviste han sammen med Lise Kvittingen fra Institutt for kjemi et kurs i vitenskapshistorie, der instrumenter og andre gjenstander fra de historiske samlingene fra fysikk og kjemi ble benyttet.

Liten interesse hos ledelsen
- Det er i tillegg avgjørende for meg at universitetsledelsen hittil har vist liten interesse for dette arbeidet. Til tross for påtrykk fra flere hold er det ennå ikke utarbeidet en strategi for hvordan denne oppgaven skal ivaretas ved NTNU. Spesielt med tanke på et jubileum i 2010 er det beklagelig at det ikke satses mer. Nå er det egentlig nesten for sent, synes Roland.

- Dette er meget trist fordi teknologimiljøet på Gløshaugen representerer en spennende historie, og gjenstandene som finnes har store verdier, både historisk og økonomisk - et eksempel er kodemaskinen Enigma som nå står utstilt i Realfagbiblioteket. Nå risikerer NTNU at store verdier går tapt.

Rektor Torbjørn Digernes sier at det blir nødvendig i løpet av høsten å se nærmere på hvordan det arbeidet som er gjort i Faros og Forum for kunnskapshistorie skal videreføres, med tanke på planleggingen for 2008.

Støtte fra UiO
Universitetet i Oslo har vært mye flinkere på dette området. De har jobbet med sitt jubileumsprosjekt i mer enn ti år allerede, og de finansierte faktisk halvparten av Rolands doktorgrad, selv om den ble utført her, for NTNU.

SKUFFET: - Det virker på meg som at det å ta vare på vitenskapshistorien faller mellom alle stoler her ved NTNU, sier en skuffet Roland Wittje. – På dette feltet trengs det en fast ansvarlighet, en kontinuitet.

Universitet i Oslo har også kommet langt med å opprette et universitetshistorisk museum.

- Hvilket felt har du i hovedsak jobbet med?

- Min arbeidsplass har det meste av tiden vært ved Institutt for fysikk, og jeg har i hovedsak arbeidet med fysikkfaget. Men fysikk var egentlig et ganske beskjedent fag ved NTH i starten. Kjemi var mye større og har vært stort hele tiden. Her er det mye arbeid som burde vært gjort, for eksempel innen elektrokjemi og næringsmiddelkjemi, men det er også mange andre institutt som kunne vært nevnt, mener Roland.

- De siste fire årene har jeg vært ansatt som post-doc ved det tverrfaglige Forum for kunnskapshistorie. I regi av forumet har jeg gjennomført en kartlegging av vitenskaps- og teknologihistoriske gjenstander over hele NTNU. I sammenheng med kartleggingen har jeg vært i de fleste lagerrom og loft og sett mange spennende og verdifulle gjenstander. Rapporten fra denne kartleggingen er blitt publisert i Forum for kunnskapshistories skriftserie, kan Roland fortelle.

- Det er viktig at de verdifulle gjenstandene som fins ved NTNU gjøres tilgjengelig for forskning, undervisning og formidling innen vitenskap- og teknologihistorie.

- Lokalmiljøene, det vil si de enkelte fagmiljøene, er ikke i stand til å ivareta disse samlingene alene og de har det heller ikke som oppgave. I rapporten fra kartleggingen og ved flere anledninger har jeg kommet med forslag til hvordan NTNU kan, og bør, ta vare på sin historie, men som sagt, initiativet til oppfølging må komme fra toppen, sukker en resignert Roland Wittje.

GOD HJELP: - Vi på fysikk har vært heldige som har hatt Roland til å samle og ta vare på verdifulle gjenstander og satt seg inn i historien til disse, sier instituttleder Berit Kjeldstad. Arkivfoto.

Et stort tap
Instituttleder Berit Kjeldstad ved fysikk beklager at Roland Wittje forlater NTNU.

- Det er et stort tap for NTNU og den teknologihistorien vår institusjon representerer at Roland Wittje forsvinner. Dette er et potensial universitetet ikke har tatt vare på og heller ikke klart å overføre til museet, konstaterer Kjeldstad.

- Det å følge opp dokumentasjonen av universitetets utvikling er en oppgave som universitetets ledelse må ta tak i, og sørge for at ansvaret for dette blir plassert.

- Hvor burde dette ansvaret ligge?

- Det er som sagt ledelsens ansvar å bestemme hvordan vi best håndterer og tar vare på vår historie, men jeg er ikke sikker på at Vitenskapsmuseet er rette instans. Heller ikke tror jeg at tradisjonelle historikere vil være de rette. Her er det mange gjenstander involvert, og historikere arbeider jo mest med skriftlig fremstilling.

Vil sikre arbeidet
- Roland har med sin interesse og kompetanse for både gjenstander og historien knyttet til disse vært en god mann for oss i de årene han har vært her, sier Kjeldstad.

- For oss på fysikk har han gjort en utmerket jobb – vi er heldige som har hatt han til å samle og ta vare på verdifulle gjenstander og satt seg inn i historien til disse. Vi er nå opptatt av å sikre dette arbeidet slik at det eventuelt kan videreføres på et senere tidspunkt, men den kompetansen Wittje representerer fins det ikke mange som kan erstatte, om noen?

Estetiker
Seksjonssjef Tove Knutsen ved Realfagbiblioteket er svært lei seg for at Roland Wittje nå forsvinner.

- Han har laget noen meget flotte ustillinger for oss. I tillegg til å være en entusiast og en dyktig fagperson innenfor dette feltet, er han også en estetiker, sier hun.

Tekst og foto Arne Asphjell