Struper Kvalitetsreformen forskningen? (8.6.07, 08:46)

Blokking. Lær deg uttrykket først som sist. Blokking kan nemlig bli modellen NTNU skal organisere forskning og undervisning etter. Bedre organisering skal gi tiden i gave til forskningen.

Både Universitetene i Bergen og i Oslo – i tillegg til NIFU Step – har gjennomført evalueringer av Kvalitetsreformen (KR). Oppfatningen blant vitenskapelig ansatte når det gjelder tid til forskning etter innføringen av den store reformen, er entydig: Mindre tid til forskning.

Dette var bakgrunnen for forkostseminaret som Forskerforbundet arrangerte i Trondheim tirsdag 5. juni.

Blokking av tid
Rektors botemiddel er smartere organisering. Blant annet kan undervisnings- og forskningspliktene samles i blokker innenfor semestrene. På denne vil ressursbruken blir mer oversiktlig og tiden bedre utnyttet for hver enkelt, mente Digernes.

Forelesningene, for eksempel, kan samles innenfor noen uker i hvert semester, istedenfor å bli spredt utover hele det akademiske året. Det er først og fremst forskningen som vil nyte godt av mindre oppstykket tid.

Svein Kristiansen, leder av forskerforbundet ved NTNU. Foto:NTNU Info/Lisa Olstad

Leder i forskerforbundet ved NTNU, Svein Kristiansen, sier tanken er interessant. Han er samtidig bekymret for hvor kompleks en slik reorganisering av arbeidsdagen vil bli.

Færre emner
- Har vi hatt for dårlig kontroll på emnetilbudet, spurte Digernes.

Iver etter å kapre nye studenter kan ha medført at emnetilbudet ved NTNU har fått bulimiske tendenser. Rektor mente det ikke er andre utveier for å frigjøre tid til forskning enn å kutte emnetilbud innenfor fagmiljøene.

Da står han overfor en tøff kamp.

Professorkultur
Både rektor og fagforeningen var skjønt enige om at forslag om kutt i emnetilbudet ville medføre en kulturkamp: Forskernes nære identifisering med ”sine” emner i fagtilbudet. Svein Kristiansen er professor ved Marin teknikk.

- I min erfaring er det kul umulig å kutte emner, sa han.

Han mente en professors forskeridentitet er strekt knyttet til emnet personen underviser i.

Advarende pekefinger
Noen institutter har begynt å ansette rene undervisningsstillinger, har rektor observert.

- Dette er en farlig vei å gå. Det undergraver prinsippet om forskningsbasert undervisning, sa rektor.

Da hadde Digernes mer sans for å blokke all undervisning for en forsker til ett semester. Han henviste blant annet til Delft, hvor han selv har deltatt i evalueringen av marin teknikk. Det nederlandske universitetet (som befinner seg i en europeisk divisjon som NTNU ønsker å konkurrere i) har valgt en ”mellomløsning” i forhold til blokking av undervisning. Der er forelesninger konsentrert til perioder av tre-semesteret, i følge Digernes.

Astrid Pihl, styremedlem NTNU. Foto: NTNU/Info.

Mer administrasjon
Kvalitetsreformen er kommet for å bli. Med dette utgangspunktet spekulerte rektor Digernes over tiltak for å bedre de negative virkningene av KR. Han pekte på flere forhold ved undervisningen.

- Utvidelsen av semesteret stjeler tid. Undervisningsopplegget er blitt desentralisert, det er langt flere aktører i studieopplegget nå. Tiden med undervisningen som en sluttet helhet innenfor fagmiljøet er over. Undervisningen er detaljregulert i motsetning til forskningsaktivitet, sa rektor.

I tillegg til en mer komplekst organisering som krever mer administrasjon enn tidligere, var Digernes sin personlige oppfatning at emnetilbudet hadde økt. Student og styremedlem Astrid Pihl henviste til NIFU Steps evaluering av KR. Hun spurte om emnetilbudet hadde økt, og mente at moduliseringen sannsynligvis medførte mer evaluering og administrasjon.

KR fullfinansiert?
- Hvileskjæret til Djupedal må ikke gå over i stabilt sideleie, var oppfordringen fra Forskerforbundets leder, Bjarne Hodne.

- Vi trenger 600 millioner i økte bevilgninger og 1000 nye ansatte for å ta igjen etterslepet på forskningsfronten.

Bjarne Hodne, leder av Forskerforbundet. Foto: Forskerforbundet.

Flere på frokostseminaret stilte spørsmål om KR er fullfinansiert ved institusjonene, i den form som reformen faktisk har fått. I følge rektor, har NTNU opparbeidet god dokumentasjon på ressursbruk knyttet til reformen. Dette skal ha vært en bevisst strategi med tanke på ressurskampen i møte med departementet.

Ikke evaluering av KR
Rektor ønsker en ”dugnad” i sektoren i møte med bevilgende myndigheter for å unngå det stabile sideleiet.

Da trengs grundig dokumentasjon på faktiske konsekvenser av reformen. Mens både UiB og UiO har gjennomført sine egne evalueringer av KR, har NTNU valgt å ikke gjøre det.

- Vi vil i stedet gå sammen med resten av sektoren for å endre departementets virkelighetsoppfatning av kvalitetsreformen, sa Digernes.

Flere møter denne uken
Forskerforbundet skal denne uken i møter med NTNUs ledelse for å diskutere disse spørsmålene. Blant annet vil de i følge fagforeningen stille spørsmål om hvorfor NTNU ikke har prinsippfestet forskernes rett til 50 prosent avsatt tid til forskning, slik som universitetene i Bergen og Oslo.

Tekst: Tor H. Monsen (forsideillust. Universitas)