Norad kveler utviklingssamarbeidet ved NTNU (13.6.07, 08:57)

Professor Helge R. Reinertsen, leder for Program for utviklingsarbeid (PRODEC) ved NTNU, frykter at de nye rammebetingelsene for utviklingssamarbeid med U-land tar pusten fra NTNUs egne satsninger.

I Norad nye program for masterstudier (NOMA) ønsker Norad å flytte program som tidligere var forankret i Norge, til samarbeidslandene. Dette innebærer blant annet at de norske vertsinstitusjonene mister det økonomiske grunnlaget for å drive slike program.

UNØDVENDIG KJELKETE: Helge R. Reinertsen mener at den nye hovedstrategien gjør det hele unødvendig kjelkete for programmene ved NTNU. – Det er ikke mye penger vi snakker om, og det burde være mulig å komme fram til ei løsning, sier han.

- Tidligere fikk NTNU 250 000 kroner for hver student de uteksaminerte innenfor Norads utviklingsprogram. Nå skal programmene foregå i U-landene, og instituttene som sender forelesere nedover, får ikke lenger betalt, sier Reinertsen.

Dårligere vilkår for samarbeid
Som leder av PRODEC har han ansvar for å fremme samarbeid mellom NTNU og utviklingsland. Han er redd for at manglende kompensasjon for lærerne fører til at universitetene ikke lenger ønsker å delta.

- Det har ført til dårligere vilkår for samarbeid med U-land, mener han.

Særlig frykter han at det skal gå ut over NTNUs tre utviklingsprogrammer innenfor den tekniske sektoren: Petroleum Engineering/Petroleum Geoscience, Hydro Power Development og Marine Technology.

- Både NTNU og Norad ønsker at vi skal arbeide ute. Men da må belønningssystemene ta høyde for det, sier professor Ånund Killingtveit ved Institutt for vann- og miljøteknikk (IVM). Han har vært hovedveileder for tre doktorgradsstudenter i afrikanske land. NTNU har ikke fått ei krone for den innsatsen som er lagt i arbeidet.

FAKTA

Norads program for masterstudier (NOMA) NOMA er et program som støtter utvikling og drift av mastergrads-programmer basert på samarbeid mellom institutsjoner for høyere utdanning i land i Sør og i Norge. Mastergradsprogrammer som mottar støtte fra NOMA er etablert og utviklet i Sør i nært samarbeid med norske institutsjoner for høyere utdanning. Behovene og prioriteringene til landene i Sør er utgangspunktet for utviklingen av samarbeid mellom partnerne i Sør og i Norge. Programmet er finansiert av Norad og administrert av SIU. Den totale budsjettrammen for den nåværende programperioden (2006-2010) er på NOK 343 millioner. Programmets målsetninger: Å støtte utvikling av mastergradsprogrammer ved institusjoner for høyere utdanning i Sør gjennom tett samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner i Norge i tråd med nasjonale behov i Sør. I et langsiktig perspektiv å oppnå bærekraftig kapasitet ved institusjonene i Sør slik at disse kan bidra med utdannet personell med relevante kvalifikasjoner til den nasjonale arbeidsstyrken innen utvalgte fagfelt. Å stimulere sør-sør-nord samarbeid gjennom støtte til utvikling av regionale mastergrads programmer. Å fremme likestilling mellom kjønnene i alle programaktiviteter. Å styrke og videreutvikle norske høyere utdanningsinstitusjoners kompetanse til å integrere perspektiver på globalisering og utvikling i det faglige arbeidet.

Håpløs situasjon
For de teknologisk forankrede programmene er det i tillegg problematisk at de er avhengige både av laboratorier og nærhet til industrien. Ved Killingtveits institutt har man forsøkt å løse problemet ved at ett undervisningssemester av programmet er blitt lagt til Katmandu i Nepal, mens det øvrige forblir i Trondheim.

Det kan bare være ei midlertidig løsning. For både ved NTNU og hos Norad er hovedstrategien at programmene skal flyttes ut. Derfor får de gjenværende redusert tilgang på midler, og flere frykter nå at programmene kan ende med å gå i frø. Mens IVM tidligere hadde støtte til 8-10 studenter, får de nå kun midler ti fire.

- Dette fortsetter ikke i lengden hvis man ikke gjør noe med antallet studenter. Vi prøver å få det til å gå i hop, men det er egentlig en håpløs situasjon, sier Killingtveit.

Naive tanker om universitetsutdanning
Det marintekniske programmet, ledet av professor Stig Berge ved Faggruppe marine konstruksjoner, unnlot helt å søke om midler i fjor, delvis på grunn av de nye rammebetingelsene for samarbeidet.

– De nye rammebetingelsene gjenspeiler nærmest naive tanker om hva universitetsutdanning krever, hevder Berge. - Vi driver med offshoreteknologi, som krever tilgang til avansert utstyr og nærkontakt med industrien. Da blir det nærmest absurd å legge undervisninga til land som nærmest ikke har erfaring på området.

NOMAs såkalte sandwich-konsept – at man forplikter seg til å holde kurs både ved NTNU og i samarbeidslandet – tærer unødig mye på allerede hardt kjørte ressurser, mener han. Derfor forholder han seg nølende med hensyn til framtidas NOMA-satsning.

Halter videre
Med Norad-stipendiet forsvinner den mest gunstige av ordningene for utviklingssamarbeid i U-land. Reinertsen frykter derfor at forskning rettet mot EU nå skal bli så mye mer profitabel at utviklingssatsningene stopper opp.

Killingtveit deler bekymringa:

INGEN SAMORDNING: Ånund Killingtveit mener problemet bunner i at programmene må forholde seg til flere instanser samtidig, som tar beslutninger på tvers av de involvertes behov. I dette tilfellet er både Kunnskaps- og Utenriksdepartementet involvert.

- Vi prøver å leve med systemet. Men det vil bli vanskelig å rekruttere folk som vil arbeide med utviklingsarbeid. Slik systemet er nå, blir det nærmest frivillighetsarbeid. Noen entusiaster vil nok fortsette, men det er begrenset hvor mye som blir gjort. Det hele halter videre på frivillighetsarbeid.

Djupedal har ansvaret
Det er Senter for internasjonalisering av høyere utdanning (SIU) som forvalter NOMA-programmet på vegne av Norad. SIUs gruppeleder for utviklingssamarbeid, Paul J. Manger, viser til politisk vedtak når han skal forklare situasjonen.

I brev av 14. mars 2007 skriver Kunnskapsdepartementet at det ikke vil bli gitt finansiering under det statlige finansieringssystemet for høyere utdanning til studenter under NOMA. Disse skal altså regnes som eksternfinansierte studieplasser, og rapporteres som sådanne.

- Institusjonene må sjøl vurdere rammebetingelsene for å søke, sier Manger. - NOMA har til hovedhensikt å styrke høyere utdanningsinstitusjoner i Sør. Slik sett er NOMA-programmet et godt fundert program som har til hensikt å motvirke hjerneflukt ved at studentene har tilholdssted i sitt eget område.

Universitetene må gjøre jobben
- Her har noen plutselig endret ei ordning uten å ta hensyn til de som skal gjøre jobben, sier Helge R. Reinertsen.

Han sier at uavhengig av hva som måtte være NOMAs hovedstrategi, så er det universitetene som forventes å utarbeide utdanningstilbudet. Han har heller ingen ubetinget tro på departementets frykt for hjerneflukt:

- I land uten demokratiske impulser kan det i mange sammenhenger være like viktig å få dem ut, sier han.

Tekst og foto: Trond Åm