LESERBREV

Trond Andresen: Oppskrift for å frigjøre tid (12.6.07, 15:06)

Jeg henviser til oppslaget i Universitetsavisa: "Struper Kvalitetsreformen forskningen?"

Der sies det innledningsvis "Blokking. Lær deg uttrykket først som sist. Blokking kan nemlig bli modellen NTNU skal organisere forskning og undervisning etter. Bedre organisering skal gi tiden i gave til forskningen."

Men dette er ingen løsning, og hvis det blir gjennomført, vil det være enda et eksempel på et skadelig byråkratisk påfunn som kommer ovenfra og som faglærerne ikke har bedt om. Å innføre en ordning med "forelesninger konsentrert til perioder av ... semesteret" vil bare gjøre ting verre. Det vi trenger nå, er rett og slett å få være i fred for geskjeftige påfunn.

For sivilingeniørstudiets del vil jeg i stedet foreslå følgende oppskrift for å frigjøre tid for faglærerne. Den kan realiseres av den enkelte her og nå, og krever ikke økte ressurser (men dette må ikke tas til inntekt for at jeg mener at det ikke trengs økte ressurser):

1. Kutt ut midtsemesterprøver, som medfører mye ekstraarbeid fordi de må lages og sensureres, og fordi det er mye arbeid med organisering og administrering av dem. Tilbakemeldinger om hvor de står, får studentene uansett gjennom hvordan de gjør det på øvinger og laboratorier. "Kvalitetsreformens" (hermetegn her er et bevisst valg) krav om tilbakemelding gjennom semesteret har i tilstrekkelig grad vært tilfredsstilt gjennom den undervisningsform som har vært brukt i flere generasjoner ved NTH og NTNU. Vi er altså ikke pålagt å avholde midtsemesterprøver, på tross av at mange av oss har "følt det slik". Vi kan som faglærere velge (å gå tilbake til) den enkleste og velprøvde modellen med karakter på grunnlag av avsluttende eksamen, men med krav om godkjente øvinger/laboratorieoppgaver.

2. Gjør ingenting av undervisningskarakter i de såkalte tiltaksukene. Tiltaksukene var en en taktikk fra NTNU for å imøtekomme et politisk påfunn om å pålegge økt semesterlengde -- dette siste for at Giske og co. kunne få noe å skryte av på "reformfronten". Gjennom å putte inn ei "tiltaksuke" eller to inne i semesteret kunne NTNU imøtekomme kravet om økt semesterlengde uten å øke undervisningsmengden. Vi er altså ikke pålagt noen spesifikke aktiviteter da. Min erfaring er at mange studenter bruker disse ukene til en ekstra ferie, og at for eksempel jobbrelevante foredragsholdere fra næringslivet møter et auditorium med så få tilhørere at jeg som arrangør blir ille berørt. Som faglærer spares du både for slikt, og en god del ekstraarbeid med organisering og koordinering for å unngå aktivitetetskollisjoner, hvis du ganske enkelt gjør det klart for studentene at de på egen hånd kan bruke uka/ukene til å ta igjen stoff, fordype seg og modnes i de emner de tar. Og du kan forske.

3. Minimaliser papirmølla rundt rapportering. Det blir mer og mer av dette, i den moteriktige New Public Management-sjargongen kalt "bestiller/utfører-modellen". Hovedbygget "bestiller", du "utfører". Igjen er ikke dette noe faglærerne har bedt om, men påfunn fra oven. Faglærerne som kollegium har for lengst mista den avgjørende makta over siv.-ing.-utdanninga, og må derfor inntil vi får den tilbake, utvikle og benytte overlevelsesstrategier. Svaret på overdreven bestillingsmani er å levere fra seg noe ytterst minimalistisk. Det vil si akkurat så mye at du formelt har "rapportert" og dermed ikke kan tas på det, men med minimal arbeidsinnsats lagt inn. Ikke ha dårlig samvittighet, rapportene brukes sjelden til noe nyttig likevel.

Hvis disse tre punktene følges, skulle det bli en god del tid frigjort til forskning.

Trond Andresen
studieprogramleder teknisk kybernetikk