Museet kan ta ansvar for teknologihistorien (13.6.07, 08:57)

Organisering og oppfølging av de universitetshistoriske samlinger er en omfattende og viktig oppgave som må forankres i styrevedtak, sier VM-direktør Axel Christophersen. Han mener det er museets klare ansvar å ta hånd om dette arbeidet.

BEKLAGER: - Jeg er fryktelig lei meg for at Roland Wittje forlater NTNU – det er skandaløst, mener Axel Christophersen, direktør ved Museet. - Ved at han forlater oss har vi tatt et skritt tilbake i vårt arbeid med universitetshistoriske samlinger.

Museumsdirektør Axel Christophersen var rask til å reagere etter at vi hadde publisert intervjuet med Roland Wittje. Han gir sin klare støtte til de mange som nå beklager at Wittje forlater NTNU. Christophersen er en av dem som har gjort flere forsøk på finne en ”trygg havn” for Wittje og den aktiviteten han representerer, uten å lykkes.

Ikke reaksjon fra ledelsen
- Vi har kjempet en kamp med universitetsledelsen om at dette er et felt vi ønsker å ta ansvar for, men vi får ingen respons, sier en resignert museumsdirektør.

- Museet ønsker å være universitetets museumsfaglige kompetansesenter , og det gjelder også teknologihistorien, understreker Christophersen. - Roland ville vært en utmerket mann til å organisere dette arbeidet.

Dette er en sak som engasjerer Christophersen:

- Senest i går fikk jeg en epost om at University of Alberta i Canada er i ferd med å etablere en ”curatorial research facility” – et senter som skal drive forskning på gjenstandsbasert pedagogikk i tilknytning til de universitetshistoriske samlingene

- Som nevnt har museet rettet flere henvendelser til universitetsledelsen om at vi også hos oss bør etablere et museumsfaglig kompetansesenter for universitetshistorien. Gjennom Forum for kunnskapshistorie er også saken fremmet for ledelsen flere ganger, men uten resultat, konstaterer han.

VIKTIG: - Universitetshistoriske samlinger har ikke bare betydning for forskningen, men også den pedagogiske virksomheten ved universitetet, påpeker Christophersen.

Må ta et helhetsgrep
- Men hvis dere hadde villet det sterkt, kunne ikke museet ha prioritert opprettelse av en stilling for Roland Wittje?

- Da måtte vi ha tatt ressurser fra andre områder, og så høyt har vi ikke villet prioritere dette. Hovedpoenget er at vi ikke ønsker å gjøre en fragmentert innsats – området er så omfattende at vi må ta et helhetsgrep, og det må skje i samarbeid med universitetets ledelse og institutter. Hvordan vi systematisk skal utvikle strategier, organisere og kuratere niversitetshistoriske samlinger er en oppgave som vi mener hører inn under museets ansvarsområde.

- Kuratere – kan du forklare hva det innebærer?

- Vi kunne kanskje like gjerne sagt drifte, men med kuratere mener vi å registrere, magasinere, overvåke og sikre vitenskapelige samlinger. Vi er ikke opptatt av at alle gjenstander skal samles i et sentralt magasin – de må gjerne bevares hos instituttene de har tilhørt som en del av faghistorien, men vår oppgave må være i samarbeid med fagmiljøene å legge opp en strategi, organisering og kvalitetssikring av dette arbeidet.

KORRESPONDANSE: Museumsdirektøren har hatt en omfattende korrespondanse med universitetsledelsen om dette temaet.

En sak for styret
- Siste utvikling i denne saken er at vi også har fått en henvendelse fra det medisinske miljøet om hjelp til å avklare hvordan vi best tar vare på de medisinhistoriske samlingene, opplyser Christophersen.

- Jeg vil poengtere at dette er en viktig og kompleks oppgave som det arbeides seriøst med ved mange universitet rundt om i verden – det er et internasjonalt fagfellesskap på dette området. Som nevnt kan ikke oppgaven løses på ad hoc basis, men må få en solid faglig forankring. Slik jeg ser det er dette en sak for styret, og at oppgaven gjennom styrevedtak blir forankret i universitetets virksomhet og dermed også forplikter universitetsledelsen, avslutter Christophersen.

Tekst og foto Arne Asphjell