Knallstart for unge medisinforskere (14.6.07, 06:50)

I disse dager uteksamineres første kull fra Forskerlinja ved Det medisinske fakultet. Første kandidat har allerede rukket å disputere – flere er i anmarsj.

Forskerlinja ble opprettet i 2002 for å rekruttere flere medisinere til forskning. Det overordna målet var å fremme forskningsinteresse, utdanne leger med forskningskompetanse og derigjennom øke kvaliteten på helsetjenesten.

DRØMMEGRUPPE kaller Ursula Sonnewald (i midten)de unge forskerne hun er veileder for. Elisabeth Olstad (t.v) og Silje Alvestad (t.h)studerer begge signalstoffer som fungerer som gass og brems i regulering av epilepsi. Olstad forsker på cellekulturer, Alvestad studerer de samme stoffene hos dyr og professor Sonnewald tar seg av de kliniske forsøkene. - Ekstra inspirerende at vi kan dekke hele spekteret, understreker Sonnewald.

Disputas i rekordfart
Tiltaket har vært en formidabel suksess. Første kull med elleve kandidater blir uteksaminert 14. juni. Flesteparten er godt på vei med doktorgraden og fortsetter som stipendiater ved NTNU.

Den første disputasen ble avviklet allerede i mars i år. Det var Elisabeth Olstad, som gjennomførte doktorgradsarbeidet på rekordtid, og med strålende resultat.

Nå er hun en av fem norske yngre forskere som er plukket ut av Nobelinstituttet til å delta på en konferanse med tidligere nobelprisvinnere i medisin. Den prestisjefylte konferansen foregår i Lindau i juli, der 500 yngre forskere fra hele verden er invitert til å delta.

Signalstoffer
Olstad har nevrovitenskap som spesiale og doktorgraden handler om signalstoffer i hjernen som regulerer epilepsi. Hun deltar i en forskningsgruppe som ledes av professor Ursula Sonnewald.

To av Olstads medstudenter er med i denne forskergruppa: Silje Alvestad arbeider også med signalstoffer og epilepsi, og er sannsynligvis den neste som blir klar for disputas. Tredjemann er Eiliv Brenner, som har valgt signalstoffer og schizofreni som spesialområde.

FØRSTEKLASSES: Forskerlinjene i medisin ble nylig evaluert med strålende resultat. Bildet viser Karin Tømmerås, som leder dette studietilbudet ved NTNU.

Motivasjon
Karin Tømmerås er leder for Forskerlinja og er med rette stolt over resultatene. Hun kan blant annet vise til større gjennomføringsgrad enn ved tilsvarende utdanning i Oslo, Bergen og Tromsø.

- Hittil har vi tatt opp 70 studenter. Kun én har sluttet, konstaterer Tømmerås. Hun tror at den høye gjennomføringsgraden har sammenheng med grundige opptaksprosedyrer, som krever godt forarbeid av studentene og at de får velge forskningsområde ut fra egen interesse.

- Studiet er populært. Vi har alltid mange flere søkere enn plasser. Opptaket skjer på grunnlag av søknad, prosjektbeskrivelse og intervju, der vi legger stor vekt på motivasjon og egnethet, forteller Tømmerås.

Populære "utstyrsfag"
Er noen fagområder eller institutter mer populære å søke på enn andre?

- Det er flest forskerlinjestudenter innen molekylærmedisin, kreftforskning, bildediagnostikk og nevromedisin – ellers er studentene ganske jevnt fordelt. Det store unntaket er samfunnsmedisin, hvor der er få søkere. Den generelle trenden er at flere velger basalmedisinsk forskning enn klinisk forskning. Det er her nedgangen i andelen medisinske stipendiater var størst før opprettelsen av forskerlinjene, opplyser Tømmerås.

Stramme kår
Forskerlinjestudiet går parallelt med den ordinære medisinutdanningen og strekker seg over fem år. 51 vitenskapelige ansatte deltar som veiledere. Studiet er delvis finansiert av Forskningsrådet. I motsetning til de andre universitetene, gir ikke NTNU sentralt basisbevilgning til dette studietilbudet.

Tømmerås beklager at dette blant annet går ut over ønsker om mer midler til forskningsprosjektene og internasjonalisering.

- Budsjettet gir ikke store nok rom for mer kostnadskrevende forskningsprosjekter, deltakelse på nasjonale og internasjonale kurs og konferanser, utenlandsopphold ved forskerinstitusjoner etc.

Doktoravhandling light
Studentene avslutter med en oppgave som legges fram for et fagpanel – i formen blir det som en "doktoravhandling light".

- Et viktig aspekt er at studentene får tilbakemeldinger på forskningsarbeidet og oppgaven mens de er underveis i prosessen fram mot en doktorgrad, og dermed i større grad enn etter en doktordisputas kan nyggiggjøre seg tilbakemeldingene de får fra bedømmelseskomiteen. Oppgavene holder høyt nivå. Studentene produserer vitenskapelige arbeider. Flere har hatt artikler i internasjonale tidsskrifter. De får god trening i fremføring og presentasjon, som er til stor nytte i doktorgradsarbeid og ved disputas. Omlag 80 prosent av forskerlinjestudentene har ambisjoner om å ta doktorgrad, og kandidatene som uteksamineres er på god veg, opplyser Tømmerås.

Av Synnøve Ressem