Flere tunneleksperter om tre år? (14.6.07, 15:36)

Vegvesenet dokumenterer en katastrofal mangel på ingeniørgeologer til tunnelprosjekter - NTNU trenger minimum tre år for å få til en utdanningsvekst.

Professor Terje Malvik ved Institutt for geologi og bergteknikk er ikke overrasket over ingeniørmangelen som er avdekket i forbindelse med rassikring og tunnelbygging.

Professor Terje Malvik leder instituttet som utdanner norske ingeniørgeologer, som blant annet har spesialkompetanse på rassikring av tunneler. Han er smertefullt klar over at det utdannes for få kandidater i forhold til behovet og er bekymret over konsekvensene. Årsaken mener han er sammensatt:

Ujevn konkurranse
- Det handler om prioriteringer og ressursbruk. Største problem er at vi har felles studieprogram med petroleumsteknologi, og at for få studenter velger å spesialisere seg i retning landbasert geoteknologi.

- 90 prosent velger petroleumsteknologi. For å snu skuta må vi sette inn en rekke tiltak. Studentene velger spesialisering etter to års studieløp. Det vil si at det vil ta minimum tre år å øke tilveksten av ingeniørgeologene som etterspørres i forbindelse med tunnelprosjektene, sier Malvik.

Han opplyser at en større utredning er på gang for å kartlegge bransjebehov og utdanning.

Blir ikke brukt
I den såkalte Hanekleivskandalen kritiseres ekspertene for å ha gjort for dårlig grunnarbeid. Er det kompetansen som ikke strekker til, og hvem har i såfall skylda for det?

- Kompetansen er der, og den er god - problemet er at den ikke blir brukt! Alt som har kommet fram om arbeidet med Hanekleivtunnelene vitner om at det utelukkende er tatt hensyn til økonomien og at geoteknisk fagkunnskap ikke er hørt. Blant annet har jeg sett bruk av bolter rett på berg og oversprøyting med betong. Dette er ikke rassikring men kamuflasje, framholder professoren i geoteknologi.

Norsk spesialkunnskap
Vegvesenet beregner at det er straksbehov for 20 nye geoingeniører for å sikre tunnelprosjekter som allerede er i gang. Hva kan gjøres?

- Det første NTNU kan gjøre er å dele studieprogrammet og styrke rekrutteringen til landbasert geoteknologi. Studentene vi tar opp til geologi og bergteknikk har bestemt seg for studieretning før de kommer hit. De fleste har ikke hørt om utfordringene som ligger innen geoteknologi og berg- og mineralindustri. Dette må vi begynne å arbeide med snarest, sier Malvik.

Kan straksbehovet løses ved å hente ingeniører fra utlandet?

- Ingeniører som skal jobbe med rassikring av tunneler må ha kjennskap til norske forhold og de må kunne kommunisere på norsk. De skal stå i stuffen der det bores og sprenges. Da må de kjenne de norske bergartene og både forstå og snakke med dem i rundt, avslutter Malvik.

Av Synnøve Ressem