Genbank til pryd og nytte (15.6.07, 07:02)

Botanikerne Thyra Solem og Eli Fremstad har samlet hageplanter fra hele Midt-Norge for å sikre genmateriale for framtida. Nå har de fått sin egen utstillingsplass på Ringve botaniske hage.

ANE SENSTAD GULDAHL og Thyra Solem merker seg at Gamlehagen allerede har blitt publikumsattraksjon og gleder seg til den er ferdig utbygd. Foto: Synnøve Ressem

Oppdraget kom fra Genressursutvalget for planter, som ønsket registrering av gamle hagevekster fra Møre og Romsdal og trøndelagsfylkene.

Bakgrunnen var frykt for at det tradisjonelle plantesortimentet skal gå i glemmeboka og bli borte. Som alt mulig annet i vår tid, blir også hager påvirket av bruk og kast, masseproduksjon og motesvingninger.

I utgangspunktet omfattet kartlegginga stauder som var minst 50 år gamle. Stauder er flerårige planter som dyrkes for pryd og nytte. De visner ned om høsten, men røttene overlever og skyter nye skudd.

NIKKESTJERNE ornithogslum nutans er sjelden i Trøndelag og hører til blant godbitene i plantesamlingen.

En drømmejobb
Prosjektet ble omtalt i Adresseavisen i 2003 og vi fikk dermed en pangstart. - Vi fikk haugevis av henvendelser fra folk som gjerne ville bidra. Sommeren 2004 gikk med til å samle inn planter. Eli og jeg fartet Midt-Norge rundt og kom tilbake med svære billaster.

Solem innrømmer at det var tidenes hyggeligste sommerjobb.

– Hageinteresserte som vi er, ble dette rene drømmereisen. Vi fant utrolig mye spennende og traff hyggelige folk overalt. Ikke minst var det interessant å høre historien bak de enkelte plantene – om hvor de kom fra og hvordan de ble brukt. Både Eli Fremstad og jeg er spesialister på villblomster. Nå fikk vi også litt innblikk i en spennende hagekultur og -historie.

BLODTOPP minner om forvokste piperensere og ble brukt som medisinplante mot mange forskjellige lidelser. Eksemplaret i Gamlehagen kommer fra Verran.

Kom langveis fra
- I gamle dager var det ikke snakk om å gå bort å kjøpe seg planter. Planter var byttevarer og kjærkomne gaver. Det var også vanlig at folk tok med seg planter når de flyttet. Prestegårdene hadde vanligvis hage og bidro med etablering, formidling og utveksling av nye plantesorter. Slik gikk det til at planter som vi samlet inn i Trøndelag har opprinnelse fra mange landsdeler. Mange har kommet nordfra, forteller Solem.

Gamlehagen
Til å begynne med ble plantesamlingen plassert i et ventebed på Ringve Botaniske hage. I fjor begynte utplantingen langs den nye stien som er anlagt mellom Arboretet og Systemet. Det nye anlegget har fått navnet Gamlehagen og har allerede blitt publikumsattraksjon, til tross for at den ikke er åpnet ennå. Det skjer først på sensommeren

Ane Senstad Guldahl, leder for Ringve botaniske hage, forteller at det er stor interesse for de gamle hageplantene og mange som kan tenke seg å kjøpe. - Foreløpig er plantene for unge til at det er aktuelt å dele dem opp. Etter hvert som de vokser til og legger på seg kommer de nok til å bli populære innslag under de årlige salg- og plantebyttedagene, sier Guldahl.

Hun opplyser at salg- og plantebyttedager arrangeres vår, sommer og høst av venneforeninga til Ringve botaniske hage. Neste gang er i førstkommende lørdag og søndag. Lørdag er forbeholdt medlemmer av venneforeninga, men søndag er åpen for alle. Guldahl lover mange godbiter fra hagens overskuddsmateriale.

Av Synnøve Ressem