ROSENBORGSAKEN:
Rapport om Rosenborgsaken lagt frem (18.6.07, 12:17)

En rådgivende medisinsk ekspertgruppe har i dag lagt frem en foreløpig vurdering knyttet til utvikling av kreft hos tidligere ansatte og studenter ved NTNU.

Det er ikke holdepunkter for en forhøyet total kreftrisiko samlet sett blant studenter, doktorgradskandidater og ansatte ved NTNU, dersom man legger til grunn analysene for perioden som har vært undersøkt så langt. Når det gjelder hematologisk kreft er det totalt sett heller ikke en forhøyet risiko, men analysene tyder på at det kan være en opphopning av slike kreftformer blant personer med mangeårig tilknytning til Rosenborglaboratoriene og som har gjennomgått grunnkurs i organisk kjemi.

Dette er sentrale konklusjoner i den foreløpige vurderingen fra den medisinske ekspertgruppen som har vurdert kreftsaken ved NTNU. Gruppen ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet i desember 2006 og leverte i dag (mandag 18. juni) en foreløpig vurdering. En endelig vurdering vil komme til høsten. Ekspertgruppen har vært ledet av divisjonsdirektør, dr.med. Erik Dybing ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Andre vurderinger fra gruppen er disse:
Det har ikke vært mulig for ekspertgruppen å knytte den forhøyete kreftrisikoen til en spesifikk eksponeringsfaktor. Det er åpenbart at benzeneksponering, som har forekommet bare i løpet av grunnkurset i organisk kjemi, i verste tilfelle kun har vært en minimal risikofaktor for hematologisk kreft. For personer med lengre varende tilknytning til Rosenborglaboratoriene kan benzeneksponering muligvis har vært av en viss betydning. Det er svært liten grunn til å anta at stråling i arbeidsmiljøet har vært noen medvirkende årsaksfaktor til kreft ved Rosenborglaboratoriene.

Undersøkt andre universiteter
Ekspertgruppen har foretatt innsamling og analysert materiale om laboratorievirksomhet ved landets 38 statlige høyere læresteder. Det er åpenbart at antallet og bruksmengder av helsefarlige stoffer har vært størst i undervisningen i organisk kjemi ved universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim. Det er ingenting som tilsier at arbeidsforholdene ved undervisningen i Rosenborglaboratoriene var mer alvorlige enn når det gjelder den tilsvarende undervisning på NTH og universitetene i Bergen og Oslo. Det er heller ikke holdepunkter for at holdninger til og etterlevelse av regler og rutiner for kjemikaliesikkerhet var noe dårligere på Rosenborglaboratoriene enn på de andre institusjonene.

Anbefaler utvidet analyse
Ekspertgruppen har anbefalt en utvidet analyse av de samlete persondata hva angår studenter, doktorgradskandidater og ansatte ved Rosenborglaboratoriene helt fra 1960 av. I den utvidete analysen bør man rette oppmerksomhet mot de grupper som kan mistenkes å ha forhøyet risiko, for eksempel med tanke på varighet og perioder for eksponering. Arbeidsforholdene under doktorgradsstudier og ansettelse bør også analyseres for de biologiske fagene i tillegg til kjemi. En vurdering av et eventuelt behov for en nasjonal undersøkelse av kreftforekomst ved universiteter og høgskoler vil ekspertgruppen komme tilbake til når de endelige resultater fra analysen av Rosenborgmaterialet foreligger.

Ekspertgruppen har anbefalt Kreftregisteret om en oppdatering av et tidligere datamateriale om kreftdødelighet i norske biomedisinske forskningslaboratorier. Resultater forventes å foreligge til høsten 2007, og disse vil trolig ytterlig være med på å belyse arbeidsforhold og helsefare for laboratorieansatte.

Når det gjelder forekomst av tidlige spontanaborter er ikke dette registrert i Medisinsk fødselsregister og kan således kun studeres med metoder som er beheftet med betydelige fortolkningsproblemer. Ut fra ekspertgruppens oppfatning gir de epidemiologiske undersøkelser som har vært gjort av reproduksjonsutfall blant laboratoriearbeider, neppe grunnlag på det nåværende tidspunkt for en anbefaling som omfattende studier av slike helseutfall ved Rosenborglaboratoriene eller andre universiteter.

NTNU ønsker åpenhet
NTNU-rektor Torbjørn Digernes er tilfreds med at et utvalg med noen av Nordens fremste eksperter på arbeidsmiljø nå grundig gjennomgår Rosenborgsaken. Han viser til at NTNU har hatt et godt samarbeid med utvalget og at utvalget har gitt NTNU råd flere ganger siden de ble oppnevnt, blant annet om hvordan en skal følge opp dem som studerte eller var ansatt på Rosenborg.

NTNUs rektor sier at universitetet har stilt all informasjon det sitter inne med tilgjengelig for utvalget. Blant de nye opplysningene som NTNU har frembrakt er detaljerte oversikter over ansatte og studenter på Rosenborg helt tilbake til 1960. NTNU har også gjennomgått gamle registre på nytt for å finne ut hvem som tok eksamen i bestemte fag, og ikke bare var oppmeldt.

NTNUs ledelse ønsker fortsatt å hjelpe både dette utvalget og granskningsutvalget videre så langt som mulig. Det har høyeste prioritet hos oss å finne ut mest mulig om hva som har skjedd i saken. Det må ikke være noen tvil om at sikkerheten for våre studenter og ansatte er overordnet alle andre hensyn, understreker rektor.

Les hele utvalgsrapporten