STYREMØTET 18. JUNI:
Nye utsettelser i campusprosjektet (18.6.07, 13:56)

Valg av prosjektalliansepartner legges på is fram til høsten.

- Vi har fått et klart ønske fra Kunnskapsdepartementet om å samordne campusprosessene for NTNU og HiST, innledet rektor Digernes i S-sak 36/07.

KREVER KLAR TALE: - Styrets mandat til rektor er en tocampusløsning. Hva har rektor gjort for å sikre at KS1 blir et verktøy for en tocampusløsning? spurte Kristin Dæhli.

Venter på Djupedal
- Departementet vil ha ansvar for den endelige fastsettelsen av forutsetningene og premissene for alternativanalysen og for videre bearbeiding og ferdigstillelse av de fire KS1-dokumentene, sa Digernes.

Sluttføringen av konkurransen for å velge mulig partner til en prosjektallianse er foreløpig utsatt. Kunnskapsdepartementet og prosjektet er i dialog for å sikre et godt KS1-grunnlag, og denne prosessen har tatt noe lengre tid enn antatt.

Forhandlingene vil derfor ikke starte før tidligst i september 2007, kom det fram i dagens styremøte. Tidspunkt for Stortingsbehandling avhenger av videre framdrift i departementet og den eksterne kvalitetssikringen.

- Det er sannsynlig at vi ikke rekker å få ferdig denne prosessen til revidert statsbudsjett i mai 2008, men det er godt håp om at vi kommer med til det ordinære statsbudsjettet for 2009. Fullføring av anbudskonkurransen er imidlertid ikke avgjørende for behandling av KS1, påpekte Digernes.

Styret får forelagt resultatet av alternativanalysen og de øvrige KS1-dokumentene, samt resultatet av forhandlingene med ekstern prosjektalliansepartner når dette foreligger, omkring september/oktober, anslo Digernes.

NTNUs INTERESSER GODT NOK IVARETATT? - Det dokumentet som foreligger her synes jeg bærer mer preg av CiT sine ønsker som organisasjon i campusprosessen, og i mindre grad NTNUs spesifikke interesser, sa Rigmor Austgulen.

Lorentzen skeptisk
Svein Lorentzen: - Etter at jeg de siste par møtene har gitt ros til prosjektorganisasjonen for en god og ryddig prosess, ser jeg meg nå nødt til å gå tilbake til min vanlige modus, det vil si en kritisk modus. Dette er et uferdig dokument, en rotete sak. Her ser vi hvordan denne prosjektalliansen drukner NTNUs strategiske interesser i det store fellesprosjektet mellom NTNU, HiST og kommunen. Vi får inntrykk av at det er encampusløsningen som er det beste alternativet. Hvor har dokumentforfatterne oppholdt seg mellom 2004 og 2006? tordnet Svein Lorentzen.

- Styret ved NTNU verken kan eller bør gi en tilbakemelding på bakgrunn av denne dokumentasjonen som foreligger her. Jeg foreslår at vi utsetter realitetsbehandlingen inntil vi for oss forelagt fullstendig dokumentasjon i denne saken, konkluderte Lorentzen.

Irritasjon blant ansatterepresentantene
Terje Wahl: - Jeg er litt redd for at NTNUs mål kommer i konflikt med Trondheim kommunes behov. Samfunnsmålet som er skissert – når det gjelder transportbehovet – synes jeg blir for konkret til å settes inn i en samfunnsmål-sammenheng.

Marit Arnstad: - Det er Kunnskapsdepartementet som skal fullføre KS1, og presentere den for regjeringen. Vi kan skrive hva vi vil i dette dokumentet, men det er departementet som er avsender. Men departementet ønsker at vi skal ta eierskap til arbeidet, og det er et godt signal. ”Vi må vask lefsa” - det er noen dårlige og unøyaktige formuleringer, som blant annet Terje påpekte.

Kristin Dæhli: - Dette med at det er departementets dokument: Forhistorien er viktig, saken vår begynte med vårt behov for campusløsning. Nå sliter jeg med de store positive vurderingene her på møtet. Språket er farget: Når det gjelder encampus-motstanderne står gjerne referert at de ”føler at” og lignende formuleringer. Slik jeg leser dokumentet, går det mot encampus. Når har Rektor skiftet mening i denne saken?

GANSKE FORNØYD: - Jeg er enig i at i delen om den interne uenigheten ved NTNU i samlokaliseringsspørsmålet fra i fjor godt kunne kommet bedre fram. Men var vi egentlig i samme rom under styremøtet i mai i fjor? spurte Midthjell, henvendt til Dæhli, Lorentzen og Jensen. - En stor del av styret ønsket seg faktisk en encampusløsning, men fant det for dyrt å gå videre med. Så det var ikke slik at et samlet styre gikk mot encampus og for tocampus, presiserte Midthjell.

Temperaturen øker i campusdebatten
- Dette dokumentet reiser spørsmålet om vi kan stole på prosjektorganisasjonen, var den kraftige salven som An-Magritt Jensen fyrte av da hun fikk ordet.

An-Magritt Jensen: - Samlokalisering er brukt 32 ganger i dette dokumentet, og encampusløsningen er nevnt 15 ganger, nesten utelukkende i en positiv betydning. Det argumenteres gjennomgående for en samlokalisering, og man får følelsen av at man ikke skal legge så stor vekt på at det kun har vært ”litt interne motsetninger” blant en del av de ansatte ved NTNU. Dersom man ikke evner å legge fram argumenter som støtter tocampusløsningen, som vi har vedtatt, så spør jeg om vi ikke er best tjent med å trekke oss fra denne sammenslutningen CiT, der tre av de fire partene er sterkt for en samlokalisering.

Jon Øyvind Eriksen: - Det er mye bra i dette dokumentet, men på ett punkt har Titanic igjen gått på isfjellet, og det har sammenheng med at det anføres mange gode argumenter for encampusløsning, mens det er vanskelig å få øye på positive argumenter for tocampusløsningen. NTNU fremstår som en irrasjonell aktør. Vi har vedtatt noe, men finner ikke noe argument for hvorfor vi har vedtatt dette.

Digernes: - Jeg er litt overrasket, må jeg innrømme. Det har aldri vært tvil om denne administrasjonens preferanser for campusløsning.

An-Magritt Jensen: - Det er NTNU som er hovedaktør i denne utbyggingen. Vi er ikke partnere som veier like mye her.

Sommerjobb som språkvasker?
Hatlen: - Grunnen til at vi i sin tid gikk inn for valgte løsning, var mangel på like godt utredede alternativer. Men det er ingen tvil om hva som var styrets vedtak 10. mai 2006. Jeg er ikke tvil om at rektor har laget et dokument med tanke på dette vedtaket. Til tross på mine preferanser, synes jeg dokumentet bør språkvaskes. Ta bort mye følelser, gjør det strammere i formen. Kunne man tenke seg en redaksjon bestående av styrerepresenter som kunne sikre at dokumentet språklig var representativt for de ulike syn i styret?

MÅ REDIGERE LITT I SOMMER: NTNU-styret ba om en redigert versjon av KS1-dokumentene til behandling i neste styremøte i august.

Lorentzen: - Her kreves mer enn en språkvask. Det er mer enn rent redaksjonelle grep som må tas for å gjøre dette dokumentet i tråd med hva styret faktisk har vedtatt tidligere i denne saken.

Siri Beate Hatlen: - Selv om det er mye godt i dokumentet, hadde jeg gjerne sett at det var mer fullstendig før det ble lagt fram for styret, for det tar lang tid dersom vi elleve styremedlemmene skal sitte og være en slags redaksjonskomité under styremøtet.

Torbjørn Digernes: - Jeg vil ikke belaste styremedlemmene med å bruke ferien på å omforfatte dokumentet.

Marit Arnstad: Men det er en mulighet. Jeg melder meg gjerne til å bidra med redigering i dette dokumentet.

- Da skal ikke jeg nekte! repliserte Digernes.

Vedtak
- Jeg kan ikke se at det har kommet avgjørende innsigelser mot innholdet, men at vi kan komme nærmere tilbake til behovsdokumentet. Vi kan samle oss om strategi- og kravdokument. Mitt forslag til tilråding blir dermed å opprettholde tilråding fra rektor, minus behovsdokumentet. Og i andre del av tilrådingen bes rektor om at NTNUs faktiske valg synliggjøres på en bedre måte, sa Arnstad.

- Jeg foreslår at vi begrenser oss til kun andre punkt, og tar ut det første, innvendte Svein Lorentzen.

- Betyr dette at vi må legge store deler av dokumentet på hylla inntil neste styremøte? lurte Sverre Bugge Midthjell på.

- Jeg synes det er vanskelig å ikke sende departementet noe. Hva med å sende de deler av dokumentet som vi kan enes om? foreslo Hatlen.

Og slik ble det reviderte vedtaket i S-sak 36/07:

"Rektor bes på bakgrunn av diskusjonen å ferdigstille for styrebehandling forslag til KS1-dokumentasjon der NTNUs behov og faktiske valg synliggjøres på en bedre måte".

Dokumentet skal fremlegges for styret 30. august.

Av Kenneth Stoltz og Tor Harald Monsen