STYREMØTET 18. JUNI:
It’s Learning skal evalueres (19.6.07, 13:19)

De to siste sakene fra styremøtet mandag gjaldt utdanningskvaliteten og sammensetningen av studieprogrammene ved NTNU.

Prorektor Julie Feilberg la fram årsrapport om utdanningskvaliteten ved NTNU i 2006 for styret.

Om rapporten
Terje Wahl: Dette dokumentet var en drøm å lese! Men jeg etterlyser mer informasjon om frafall og veiledningskvalitet for PhD-studenter i rapporten.

Jon Øyvind Eriksen: Det er litt vanskelig å se ut fra dokumentet hvor ting fungerer, og hvor ting ikke fungerer.

JULIE FEILBERG, prorektor for utdanning og læringskvalitet, orienterte om stus for utdanningskvaliteten ved NTNU.

Astrid Pihl: Det som slår meg er at denne rapporten er veldig god lesning. Det er tydelig at fakultetene tar utdanningskvaliteten på alvor. Jeg kunne imidlertid tenkt meg en gjennomgang i dokumentet av hvor NTNUs forutsetningene ligger. Parametrene som er brukt som vurderingsgrunnlag kunne jeg tenkt meg å diskutere. Rekrutteringen av studenter er god, men hva skjer videre i utdanningsløpet?

Marit Arnstad: Det er interessant å se hva fakultetene selv oppfatter som sårbare punkt i utdanningene. Rapporten beskriver en del problemer, som den skal. Det er liten vits i å gå inn på det som allerede fungerer.

Oppfanging av problemer
An-Magrit Jensen: Jeg lurer på hvordan generelle problemer i organisasjonen oppfanges i denne kvalitetsmodellen? Erfaringer med It’s learning kan være et eksempel her.Et annet eksempel jeg vil vise til er kronikken ”Et universitet i strid med seg selv” av Ivar Bjørgen [kronikk i Adresseavisen 8. juni 2007, journ.anm.] hvor problemer blir tatt opp, denne gangen via andre fora enn universitetets egne.

DOBBEL EVALUERING: Mens styremedlemmene Terje Wahl (t.v.) og Siri Beate Hatlen evaluerte NTNUs arbeid med utdanningskvaliteten, ble de selv evaluert av innleid organisasjonsutviklingskonsulent Rolf Olsen (midten, bak).

Evaluerer It’s Learning
Sverre Bugge Midthjell: Kandidatundersøkelser skulle være et viktig verktøy for vurdering av samfunnsrelevans, blant annet. Hvordan går det med dette arbeidet?

Julie Feilberg: Jeg oppfatter det sånn at parametrene er en god måte å vurdere kvaliteten på. Når det gjelder It’s learning: Systemet skal evalueres til høsten. Kandidatundersøkelsen arbeides det med, og skal tas i bruk som verktøy.

Styret vedtok enstemmig å ta årsrapporten om utdanningskvaliteten ved NTNU til etterretning, og ba rektor sette i verk de tiltakene som er listet opp i rapporten. Hele rapporten finner du lenket opp nederst på siden.

Sammensetningen av studieprogrammene
Feilberg fortsatte med S-sak 40/07: Utvikling av NTNUs studieprogramportefølje.

En av hensiktene med dette arbeidet er å gi signaler til fakultetene om hva ledelsen tenker om studietilbudet.

Samtidig får man anledning til å vise styret hvordan universitetet tenker om sammensetningen av studieprogrammene.

Dubletter
Kristin Dæhli: Kun HF har gjort arbeidet med å se på eventuelle dubletter blant studietilbudene som finnes. De andre fakultetene bør også gjøre dette arbeidet. I dokumentet står det ”teknologi er det viktigste studieområdet”. Dette bør endres til ”teknologi er et viktig studieområde”. Når det gjelder lærerutdanningen er det viktig at ikke bare teknologi- og realfagene, men også samfunnsfagene, er nevnt hvor NTNU er fremst i landet som utdanningsinstitusjon.

Julie Feilberg: Alle fakultetene har gått igjennom mulige dubletter i studietilbudet. Men i rapporten framkommer dette bare for HF, som har definert antall studiepoeng dette innebærer.

Etter- og videreutdanning
Jon Øyvind Eriksen: Jeg savner perspektivet ”Livslang læring”. Vi trenger å møte dette behovet. Vi finner dette behandlet under kapittelet om økonomi. Men det har også en samfunnsmessig side. Vi bør diskutere om etter- og videreutdanning bør være gratis, på samme måte som grunnutdanning.

Siri Beate Hatlen: Med fortsatt stramme økonomiske rammer i framtiden – er det nok som dokumentet sier, å ”legge ned studieemner i samme takt som nye opprettes”? Jeg er opptatt av prioriteringer.

Svein Lorentzen: Jeg savner fokus på perspektivemnene. Disse koster ikke mer enn hva campusprosjektet koster på en halv dag. Samtidig har disse emnene god søkning og er samfunnsmessig viktige. Folk som er interessert i å ta disse emnene, blir faktisk henvist til folkeuniversitetene i noen tilfeller.

”Teknologi er ET viktig område”
Sverre Bugge Midthjell: Teknologi er det viktigste studieområdet” står det i rapporten. Jeg kan ikke ta denne formuleringen til etterretning.

Marit Arnstad: Formuleringen kan endres til ”Teknologi er et viktig studieområde ved NTNU”. Så trenger vi ikke ta mer diskusjon på dette.

Julie Feilberg: ”Livslang læring” lå inne i dokumentet, men dette er ikke fakultetenes domene. Derfor er det ikke med. Men jeg er enig i at dette blir stadig viktigere i framtiden.

Prioriteringer i vente
Torbjørn Digernes: En kommentar til Hatlen: Vi har ikke behandlet prioriteringene i dette dokumentet. Vi vil se på dette i den totale budsjettsammenhengen. Men dette er et poeng jeg er veldig opptatt av.

Med det siste ord til rektor, gikk følgende tilråding gjennom i styret, med de tilføyelser som er framkom i debatten:

”1) De overordnede retningslinjene for utviklingen av NTNUs studieprogramportefølje tas til etterretning.

2) Rektors tilbakemelding til fakultetene tas til orientering. Fakultetene sender sine endelige forslag om opprettelse av nye studieprogram i egen sak i høstsemesteret.”

Av Kenneth Stoltz og Tor Harald Monsen