Tankemonstre i Opplysningstiden (22.6.07, 11:14)

Svein-Eirik Fauskevåg arbeider dypt nede i skyggenes dal. Der trives han godt, katolikken og franskprofessoren ved NTNU.

Det var den østerrikske fyrsten Klemens von Metternich (1773-1859) som i sin tid formulerte uttrykket ”Når Paris nyser, blir Europa forkjølet”.

Svein-Eirik Fauskevågs forskerkarriere beviser at denne typen parisisk smitte kan medføre en kronisk tilstand. Hans tema er den franske opplysningstiden – og særlig de mer uopplyste sidene ved den.

SJELDEN STORSATSING: Svein-Eirik Fauskevåg innrømmer å ha hørt om negative reaksjoner på at ”de humanitære vitenskapene”, som noen kaller de humanistiske disipliner, fikk hele ni millioner kroner til forskningsprosjektet I skyggen av Opplysningen. Det er nemlig langt fra dagligdags at humaniora får støtte til prosjekter av denne størrelsen fra Forskningsrådet.

Søkelys på det obskure
NTNU-prosjektet Frihetens århundre – filosofi, estetikk og litteratur i fransk åndsliv på 1700-tallet har de siste årene pøst ut forskningsresultater i form av antologier, monografier, doktoravhandlinger og hovedfagsoppgaver.

Nylig fikk Fauskevåg og litteraturprofessor Knut Ove Eliassen ved NTNU ni friske millioner kroner i støtte fra Norges Forskningsråd over tre år. Nå er det altså Opplysningens uopplyste sider som skal opp i dagen.

- Hva er det som gjør 1700-tallet så interessant i dine øyne?

- Hele vår sekulariserte og anti-autoritære modernitet har sitt utgangspunkt i 1700-tallet. Frankrike, og særlig Paris, var arnestedet for nye og radikale ideer om framskritt, velferd og lykke for alle. Ideer om den naturbaserte sannhet og fornuft stod i sentrum. Men Opplysningen kan ikke kaste sannhetens lys over alt. Noe ligger i skyggen. Kunnskapens grenser tematiseres på 1700-tallet på måter som er relevante også i dag, mener Svein-Eirik Fauskevåg.

- Opplysningsfilosofene insisterte på den ikke gud-gitte karakteren ved all kunnskap, som dermed får et relativistisk preg. Det eneste sikre var naturlovene. Det gjaldt å avdekke dem med rasjonelt klarsyn, fortsetter han.

Men noen fenomener satte fornuftstenkerne på prøve. Hvordan skulle man forklare avvikerne?

EN AVVIKER, MEN INTET MONSTER: Interessen for pornografi, sadisme, masochisme, voyerisme og det onde var også en del av 1700-tallets tankelaboratorium. – I en tid hvor det normative området stadig utvides, kan vi vinne ny innsikt fra opplysningstenkerne, forklarer professor Svein-Eirik Fauskevåg. Marki de Sade øvet eksempelvis stor innflytelse på surrealistene i begynnelsen av forrige århundre, og er i dag et hett forskningsobjekt.

Monsterstriden
I årene 1724-1743 raste en stor vitenskapelig debatt i det ærverdige Académie des Sciences i Paris, nemlig den såkalte striden om monstrene.

Monstre ble de gjerne kalt som hadde for mye eller for lite av noe i forhold til normalen. Ville et menneske med én finger eller tolv tær kategoriseres som et monster? Ja, uten tvil, ifølge franskprofessoren.

1700-tallets monster-teorier tok for seg det som ikke lot seg definere rasjonelt i samsvar med naturens årsak-virkning-kjeder. Monstrene og det monstrøse er avvik, og faller klart utenfor det rasjonelle mønsteret som samsvarer med naturens harmoni. Problemet ble da hvordan man skulle forklare disse avvikende naturfenomenene.

Opptatt av det patologiske
- Debatten om fysiske og mentale monstre var både strengt medisinsk-naturvitenskapelig, og samtidig av filosofisk og sosial karakter. Hysteri og lesbianisme ble for eksempel betraktet som mentale avvik, forklarer Svein-Eirik Fauskevåg.

Svein-Eirik Fauskevåg påpeker at vi også i dag er svært opptatt av det patologiske og av å trekke deler av det inn under hva som kan aksepteres som normalt, på samme måte som for eksempel Diderot og hans samtidige blant opplysningstenkerne var opptatt av å utvide normalitetsbegrepet.

Selv har han viet mange år til studiet av en omstridt figur fra 1700-tallet: Donatien Alphonse François, marki de Sade, en forfatter som var forbudt i Frankrike helt til 1958 – og opphavsmann til begrepet sadisme.

SENTRUM FOR 1700-TALLSFORSKNING: I tillegg til å drive fram to store forskningsprosjekter med grunnlag i 1700-tallet, har Svein-Eirik Fauskevåg og Knut Ove Eliassen også etablert Norsk Selskap for 1700-tallsforskning i løpet av det siste tiåret. – Trondheim er jo en 1700-tallsby, og det er ingen tilfeldighet at det var nettopp her Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab ble stiftet i 1760, mener Fauskevåg.

Sadismens fanebærer
Som en av Europas anerkjente kapasiteter på den beryktede litterære og seksuelle avvikeren, gjestet Fauskevåg nylig The British Academy i London for å lede en paneldebatt om Sade, som er gjenstand for enorm forskerinteresse internasjonalt.

Under et tykt ferniss av seksuelle perversjoner og voldelige eksesser leser man i dag Sades tekster som et av de mest udogmatiske forsøk på å utforme en frihetens filosofi: Hvordan vil et samfunn se ut der det råder absolutt frihet – og dermed også den sterkestes rett til total selvutfoldelse?

Frihetens ytterste konsekvens er ufriheten, er en av lærdommene man kan trekke fra Sade.

- Hva førte deg til marki de Sade?

- Vel, jeg har egentlig alltid vært et skikkelig menneske, forsøker han seg, og peker i retning av en annen nestor i litteratur-Norge. Det var faktisk min veileder Asbjørn Aarnes som foreslo at jeg burde se nærmere på Sade. Senere nektet han for å ha gjort ”noe så forferdelig”! klukker Fauskevåg.

Lys i enden av tunnelen?
Men da var det allerede for sent. Etter magistergradsavhandlingen kom doktoravhandlingen Sade dans le surréalisme. Opplaget på 800 eksemplarer ble revet bort på kort tid da den utkom i 1982. Hans siste bok om de totalitære konsekvensene av Sades filosofi, Sade ou la tentation totalitaire, er blitt et referanseverk.

Og sammen med professor Knut Ove Eliassen har Fauskevåg satt Trondheim på kartet som et vitalt sentrum for 1700-tallsforskning.

Det faktum at opplysningstiden selv produserte sine egne skygger, sine egne tankemonstre som har overlevd i dagens samfunn, er paradokset som en postdok, en forsker og tre stipendiater, foruten Fauskevåg og Eliassen selv, skal forsøke å belyse gjennom prosjektet I skyggen av Opplysningen.

- Fornuften kan gjøre blind dersom den ikke er selvkritisk nok. For mye kunstig lys kan overskygge sannhetens lys. Kanskje har vi ikke kommet så langt i vår moderne tid som vi tror? undrer Svein-Eirik Fauskevåg.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz