Ny viten om hukommelse (25.6.07, 12:57)

To nye prosjekter skal gi ny kunnskap om hukommelses-funksjonen. Forskningen finansieres av NevroNor, programmet for nasjonal satsing på nevrovitenskap.

Edvard Moser leder prosjektet som skal studere hvordan nyfødte celler i hukommelsessystemet funger.

Norges forskningsråd utlyste i 2006 midler i NevroNor, med 8,2 mill NOK for inneværende år, hvorav 5,3 mill var øremerket til bildedannende teknikker og tre millioner for epidemiologi ved sykdommer i nervesystemet.

Professor i nevrobiologi ved NTNU, Hanna Mustaparta, er med i styret for NevroNor. Hun opplyser at det kom inn 34 søknader som ble behandlet, og at hver søknad ble vurdert av to eller tre eksterne eksperter. Ni søknader fikk bevilgning, hvorav to fra NTNU, Senter for hukommelsesbiologi og MR-sentret.

Skrur av og på hjerneceller
Ved Senter for hukommelsesbiologi forskes det på det nevrale grunnlaget for hukommelse og stedsans for å forstå hvordan nerveceller samarbeider i store nettverk. I det nye prosjektet skal det brukes virusteknikker for å skru av og på spesielle nerveceller i hjernen. Virus blir injisert i et spesielt område i hjernen, og genet som viruset bærer blir så tatt opp av nervecellene i dette området og forandrer deres egenskaper. Deretter kan man bruke farmakologiske teknikker for å selektivt skru av og på disse cellene.

Med denne teknikken søker gruppen å forstå funksjonen til nyfødte celler i hjernens hukommelsessystem. Å skru av og på nerveceller er en revolusjonerende teknologi i rask fremmarsj inn i nevrovitenskapelig forskning. Det innvilgede prosjektet i NevroNor vil gjøre det mulig å etablere denne teknologien ved NTNU, og i samarbeid med Universitetet i Oslo og Universitetet i California, San Diego.

Olav Haraldseth leder prosjektet som skal kartlegge hukommelsesfunksjoner i hjernen.

Hukommelse på bilder
Prosjektet ved MR-senteret omhandler også det nevrale grunnlaget for hukommelse. Ved hjelp av funksjonell magnetisk resonans (fMRI) tas det bilder av menneskets hjerne som viser hvordan aktiviteten endres mens man utfører en hukommelsestest.

Det innvilgede prosjektet har som mål å kartlegge hukommelsesfunksjoner i hjernen. Hippocampus, en eldre del av hjernebarken, har vist seg å være avgjørende for vår evne til å lære nye ting og huske tidligere opplevelser, men hvilken funksjon spiller de ulike delene av denne strukturen?

Først i verden?
Målsetningen er teknisk utfordrende, fordi det krever bilder med ekstremt god oppløsning og kontrast for å kunne skille mellom de svært små delene av hippocampus. Så langt har ingen vært i stand til å gjøre dette hos mennesker, men fMRI-gruppen i Trondheim har gode håp om å realisere nettopp dette.

Gruppen er et Nasjonalt kompetansesenter for fMRI og har tilgang på det nyeste innen MR-teknologi. Med midlene fra NevroNor ønsker de å innhente ytterligere kompetanse for å utvikle metoder for høyoppløselig fMRI av hippocampus. Prosjektet vil foregå i samarbeid med sentrale aktører innen forskning på hippocampus, både nasjonalt (Senter for hukommelsesbiologi) og internasjonalt (Vrije Universiteit Amsterdam).

Initiativ fra dekanene
Mustaparta framhever at NevroNor er et forskerinitiert program i Norges forskningsråd.

- Programmet kom i stand i 2001 ved at dekanene ved de fire medisinske fakultetene i Norge vedtok å gå sammen om en satsning på nevrovitenskapelig forskning. Dette haddr også bakgrunn i den høye rangeringen av nevrovitenskapelige forskningsmiljøer i den internasjonale evalueringen av norsk biologi, utdyper Mustaparta. Det ble satt ned en arbeidsgruppe med representanter fra de fire universitetene. De anbefalte en årlig bevilgning på 120 millioner kroner over en tiårs periode. Våren 2006 ble NevroNor opprettet som en egen satsning i Norges forskningsråd.

- For 2007 har NevroNor et budsjett på ca 20 millioner kroner. Forskningsrådet har gitt en betydelig økning for neste år, og håper på en videre vekst i budsjettene, opplyser Mustaparta.

Kunnskap om nervesystemet
Begrunnelsen for en spesiell satsning på nevrovitenskapelig forskning i Norge, er det store og økende behovet for kunnskap om hjernen og nervesystemet. Ny kunnskap kan øke forståelsen for hvordan nevrologiske og psykiatriske sykdommer oppstår, og bedre forutsetningen for å forebygge, diagnostisere, behandle og rehabilitere slike sykdommer. Viktige målsetninger i NevroNor er å øke kunnskapen om nervesystemets funksjon hos friske og syke individer, og om hvordan atferd, miljø og arv bidrar til utviklingen av nevrologiske og psykiatriske sykdommer.

SLAGKRAFTIG: - En langsiktig satsning gjennom NevroNor og samarbeid mellom forskningsrådet og universitetene er viktig for at norsk nevrovitenskapelig forskning fortsatt skal være slagkraftig og konkurransedyktig internasjonalt, sier Hanna Mustaparta, styremedlem i NevroNord. Foto: Synnøve Ressem

Tverrfaglig forskningsområde
Mustaparta framhever at nevrovitenskapelig forskning er et stort og tverrfaglig område.

- Selv om initiativet kom fra de medisinske fakultetene, er NevroNor i høy grad en tverrfaglig satsning og forankret i eksisterende strategiplaner ved de fire universitetene. Samtlige fire universiteter arbeider med modeller for samordning og konsentrasjon av nevrovitenskap på tvers av institutt- og fakultetsgrenser. Dette foregår i nært samarbeid med nevrovitenskapelige forskningsgrupper ved ikke-medisinske fakulteter, for å oppnå en tverrfaglig slagkraft (medisin, psykologi, matematisk-naturvitenskapelige – og teknologiske fag).

Ved NTNU er det blant annet opprettet et tverrfaglig mastergradsprogram, der fire fakulteter er med. Et poeng i NevroNor er også å favne bredden, dvs å inkludere nevrovitenskapelig forskning ved de ulike miljøene i så vel medisin som psykologi, og de matematisk-naturvitenskapelige- og teknologiske fag, inkludert komparativ nevrobiologi.

- Den første tildelingen av forskningsmidler hadde fokus på forskning om bildedannende teknikker og epidemiologisk forskning. I det videre arbeidet i NevroNor er flere andre områder foreslått som brede satsningsområder. Hensikten er fortsatt å fremme samarbeid og nettverksbygging nasjonalt og internasjonalt, avslutter Mustaparta.

Av Synnøve Ressem