Nye NTNUere til Senter for grunnforskning (27.6.07, 13:48)

Signe Kjelstrup, Helge Holden og Eivin Røskaft er valgt til å lede nye forskningsgrupper innen naturvitenskap og matematikk ved Senter for grunnforskning (CAS).

Senter for grunnforskning holder til ved Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo og samler fremstående forskere fra Norge og utlandet for ett akademisk år om gangen. Senteret har til enhver tid tre forskningsgrupper, innen områdene humaniora/teologi, samfunnsfag/jus og naturvitenskap/matematikk/medisin. Senter for grunnforskning er kanskje bedre kjent som CAS, som står for Centre for Advanced Study.

HELGE HOLDEN

Stor ære
Gruppelederene velges blant landets mest framstående forskere. Å bli valgt regnes som en faglig anerkjennelse og stor ære – ikke bare av de utvalgte, men også organisasjonen de tilhører.

Oppholdet gir en unik mulighet til å ta fri fra løpende universitetsarbeid og ha full konsentrasjon om egen forskning.

Senteret har nylig valgt gruppeledere for kommende tre perioder. For området naturvitenskap/matematikk/medisin falt valget på tre NTNU-ere.

Først ut er Signe Kjelstrup ved Institutt for kjemi, som drar 1. august og skal være til 1. august neste år. Da blir hun avløst av professor Helge Holden ved Institutt for matematiske fag. Høsten 2009 er turen kommet til professor Eivin Røskaft ved Institutt for biologi.

SIGNE KJELSTRUP

Inspirert av natur
Kjelstrups prosjekt har tittelen Nature-inspired Chemical Process Design - som handler om å designe kunstige systemer til bruk i industrien, etter inspirasjon fra naturen. Forskergruppa skal arbeide med biologiske motorer i nanostørrelser og brenselsceller.

Natur og matematikk
I samarbeid med Kenneth Karlsen fra Universitetet i Oslo skal Holden lede ei gruppe innen ikkelineære partielle differensialligninger. Differensialligninger er det perfekte verktøy for å beskrive fysiske fenomener som varierer i tid og rom.

Forskergruppa skal studere fire anvendelsesområder: Flyt i porøse medier (f.eks flyt av olje i petroleumsreservoarer), blandinger av faste stoffer og væsker (f.eks sedimentering), samt vannbølger (f.eks brytning av bølger).

EIVIN RØSKAFT

Hva er det med gjøken?
Gruppa til Eivin Røskaft skal studere reirparasittisme – hvorfor noen fuglearter overlater oppfostringen av ungene sine til andre. I Europa er det bare gjøken som finner på å legge egg i andres reir. I resten av verden kjenner forskerne til 100 arter som opptrer på denne måten.

Røskaft forteller at forberedelsene til forskeroppholdet er i full gang.

– Vi blir fem personer fra Institutt for biologi, deriblant Arne Moksnes og Bård Stokke, som begge har lang erfaring innen forskningsfeltet. Dessuten inviterer vi en rekke gjester fra inn- og utland, som blir for kortere og lengre perioder.

Ny lærebok?
Ett av målene er å skrive en ny lærebok som forklarer hvordan ulike populasjoner løser konflikter med reirparasitter, opplyser Røskaft.

I inneværende periode, som nærmer seg slutten, har Arne Brataas og Asle Sudbø fra Institutt for fysikk ledet en gruppe som har arbeidet med spinn- og ladningstransport i nanostrukturer. Om lag 40 utenlandske forskere og 15 fra Institutt for fysikk har deltatt.

Av Synnøve Ressem