MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Superforskere i norsk natur (26.6.07, 07:20)

Superledning ved romtemperatur er et av fysikkens hotte felt. Å samle verdens fremste på området innerst i en fjordarm i Stryn, er en bragd i seg selv. Toppforskerne kom og ble likegodt en uke.

De møttes i uanselige Loen i Stryn. Hvordan finner man materialer som leder strøm med null motstand og som virker i romtemperatur, var utfordringen.

Naturlig inspirasjon
- Noen av deltakerne har vært her i faglige sammenhenger i 2001. Meldingen fra dem var klar. Det var ikke snakk om å arrangere dette noe annet sted, sier professor Kristian Fossheim. Nå emeritus, men fortsatt særs aktiv i fysikkmiljøet.

KRISTIAN FOSSHEIM ved Institutt for fysikk: - På 70-tallet var superledning ved romtemperatur ansett som en umulighet.
Kombinasjonen av Hotell Alexandras behagelige komfort og Stryn-naturens villskap, virker visstnok inspirerende på evnen til å peke ut retningen for superleder-revolusjonen.

Unikt møte
Det spesielle ved workshop’en er samlingen av aktører innenfor superledning. Her er rådende nøkkelpersoner innenfor teoretisk fysikk (fra NTNU blant annet Asle Sudbø i tillegg til Fossheim), eksperimentell forskning, og fra finansieringskildene og industrien. Målet for arbeidsmøtet var å finne den best farbare veien fram til superledere som fungerer i romtemperatur.

- Det finnes knapt nok tilsvarende møter i verden. Vi har brukt et halvt år på å finne de absolutte toppene innenfor feltene, forteller Fossheim.

- Science superstar
Nesten en hel uke varte arrangementet for de ca 65 utvalgte. Likevel har de svært travle og ettertraktede forskerne valgt å bli til siste slutt.

PROFESSOR PAUL CHU: - Alle basale fysiske lover tilsier at superledning ved romtemperatur er mulig.
Professor Paul Chu betegnes av Fossheim som en "science superstar". Chu er i alle fall superledningens ledestjerne.

- Det forskes over hele verden på dette problemet. Den store utfordringen i dag er å samordne innsatsen og dele erfaringer. Derfor er denne workshop’en så viktig, sier Chu.

Til daglig pendler han halve kloden mellom sitt professorat ved University of Texas, Houston og som rektor ved Hong Kong University of Science and Technology.

Kandidat til Nobelpris
Nobelprisen henger som en gulrot foran nesen på den eller de forskerne som klarer å beseire denne fysikkens Goliat. I 1912 fikk Heine K. Onnes prisen for oppdagelsen av fenomenet. I 1972 gikk fysikkprisen til den såkalte BCS-teorien, som forklarer hvordan superledning virker ved det absolutte nullpunkt.

Superledning ved romtemperatur kan bli en het kandidat for en tredje tildeling.

Science fiction
Superledende materialer kan føre strøm med null motstand. Dette gir materialene revolusjonerende egenskaper innenfor en rekke områder.

Superledere vi kjenner fungerer kun på svært lave temperaturer, eller under svært høyt trykk. Til tross for vellykkede forsøk på å få den kritiske temperaturen opp - rekorden ligger på 138 kelvin (-135 grader C)- må fortsatt superledere kjøles ned med flytende nitrogen. Dette gjør anvendelsene kompliserte og kostnadene store.

En av de store forskningsutfordringene i dagens fysikk er: Hvordan kan man realisere superledere som virker i romtemperatur?

- Dette er litt ut av denne verden. Men hvis vi ikke tenker tanken...sier Fossheim.

- Jeg søkte professorat på NTH i 1979. Jeg skrev i søknaden at jeg kunne tenke meg å studere mulighetene omkring superledere ved romtemperatur om det skjedde et gjennombrudd i forskningen. Men på den tiden konkretiserte jeg ikke, jeg var redd folk ville le av meg!

Tekst og foto: Tor H. Monsen

Les mer om superlederkonferansen i Loen