NYE BØKER:
Må bruke alle metoder (2.7.07, 11:16)

Problemer med å finne årsaken til økonomisk underutvikling skyldes utilstrekkelige forskningsmetoder, mener Torbjørn Knutsen, professor i statsvitenskap, som nylig har skrevet metodeboken ”Ways of knowing”.

– Innenfor bistandsforskning går man fra den ene myten til den andre om hva som skaper utvikling. Mens den ene moteteorien avløser den andre, forblir altfor mange land fattige. Noe av årsaken til de nedslående resultatene er at forskningen har foregått innenfor en snever, naturalistisk metodetradisjon, mener Torbjørn Knutsen, professor i statsvitenskap.

WAYS OF KNOWING: Boken er publisert av Palgrave Macmillan og er tilgjengelig fra SIT Tapir.

– Denne metodologiske tradisjonen forventer å avdekke lovmessige forhold i verden. Men økonomisk utvikling er et svært sammensatt fenomen. Utviklingens årsaker kan ikke fanges med enkle naturalistiske metoder, mener han.

”Ways of Knowing”
Sammen med Jonathon Moses, professorkollega i statsvitenskap, har Knutsen nylig publisert boka ”Ways of Knowing” om samfunnsvitenskapelige metoder.

Målet er å bryte ned det grunnleggende skillet mellom den naturalistiske og den konstruktivistiske metodetradisjonen.

– Forskning er spørsmålsdrevet. Samfunnsforskere og studenter må velge metode etter hvilket spørsmål de søker svar på. Verden er for kompleks til å bare bruke en metode, mener Torbjørn Knutsen.

Årsaker til krig
”Ways of Knowing” presenterer en håndfull av de vanligste samfunnsvitenskapelige metodene – eksperiment, statistikk, sammenligning og caseanalyse blant dem.

Knutsen understreker at naturalistiske metoder naturligvis er svært sentrale i samfunnsvitenskapen, som for eksempel innen forskning på årsaker til krig.

– Ved å bruke statistiske metoder og hypotesetestende teknikker har man kunne eliminere mange myter om hva som skaper konflikter og krig. Man har for eksempel eliminert den seiglivede myten om at demokratier er fredeligere enn andre typer stater. Samtidig har man demonstrert statistisk at demokratier sjelden kriger mot hverandre, påpeker han.

PRAGMATISK: - Det er viktig å være åpen for flere tilnærminger. Verden er for kompleks til å låse seg til én bestemt vitenskapelig metode, mener Torbjørn Knutsen.

10-årig prosjekt
”Ways of knowing” er resultatet av 10 år med undervisning i historisk og komparativ metode på masterstudiet i statsvitenskap. Fra et noe forskjellig metodologisk utgangspunkt har forfatterne utviklet både boken og seg selv underveis.

– Jonathon (Moses, journ.anm.) skrev en statistisk doktoravhandling, mens min avhandling bruker komparative og historiske metoder. I boken byttet vi om på rollene. Jeg skrev utkastet til naturalismens metoder, mens Jonathon står bak kapitlene om konstruktivismen, røper Knutsen.

Anekdoter
Resultatet er en mer leservennlig innføring i samfunnsvitenskapelig metode enn tradisjonelle lærebøker. Den vitenskapsteoretiske bakgrunnen til de forskjellige metodene er viet stor plass.

I tillegg inneholder boka anekdoter. Som for eksempel at de moderne teknikkene med graf og diagram stammer fra en dag René Descartes lå syk hjemme i senga.

Mens han observerte en flue som forflyttet seg på det rutemønstrete taket, gikk det plutselig opp et lys for franskmannen om at fluens plassering kunne beskrives ved hjelp av koordinater.

FAKTA

Torbjørn Knutsen: Professor i statsvitenskap, NTNU Tidligere publikasjoner inkluderer ”A History of International Relations Theory” (1997),”The Rise and Fall of World Orders” (1999), og ”Blodspor: Om bakgrunnen til 11. september” (2003). Jonathon Moses: Professor i statsvitenskap, NTNU Tidligere publikasjoner inkluderer: ”Globalisering i Norge” (2007, sammen med Maggi Brigham) og ”International Migration: Globalization’s last frontier” (2006).

Nyttig også for Gløshaugen
Selv om boken primært er en innføring i samfunnsvitenskapelig metode, mener Knutsen at metodologisk debatt er viktig også for naturvitenskapene.

– Darwin, en av tidenes største naturforskere, hentet sin evolusjonsteori fra samfunnsvitenskapene – fra økonomen Thomas Malthus om hans begrep om tilpasning.

Siden ble Darwins argumenter hentet tilbake til samfunnsvitenskapelig forskning. Selv om de ble misbrukt på starten av 1900-tallet og ikke lenger omtales ved hans navn, er de fremdeles levende i dagens debatt.

– Poenget er at en forsker må beherske flere forskningsmetoder, og være bevisst på hvilke metoder som kan brukes til å finne svar på forskjellige spørsmål, sier Torbjørn Knutsen.

Av Daniel Rees