Kinasamarbeid om urter (2.7.07, 23:49)

NTNU kan bli med i et stort internasjonalt forskningsprogram som skal integrere vestlig medisin med tradisjonell kinesisk medisin.

NTNUs forskningsbidrag kan i så fall være å undersøke hvordan urter kan virke inn på omsetningen og dermed effekten av legemidler ved samtidig dosering. Dette som en del av pasientsikkerheten ved sambehandling.

Programmet ledes av kinesiske helsemyndigheter og finansieres av disse og av Europakommisjonen. Dessuten vil andre aktører som bl.a. WHO, industrien og de enkelte europeiske deltagerlands helsemyndigheter spille en sentral rolle.

Programmet ble lansert internasjonalt på en konferanse i Roma i slutten av juni, hvor et utkast til statutter ble laget. Fra Europa deltok forskere fra 18 forskjellige land på møtet. Fra Norge ble blant annet professor Odd Georg Nilsen fra Institutt for kreftforskning og molekylær medisin invitert til å delta sammen med Sosial- og Helsedirektoratet.

KINESISKE Dr. Cao Chunyu er en av deltakerne i Odd Georg Nilsens forskningsprosjekt om urter.

Urter i medisin
Invitasjonen kom ikke tilfeldig. Nilsen samarbeider allerede med kinesiske forskningsinstitusjoner, og forsker på både kinesiske og ikke-kinesiske urter. Nilsen, som er professor i toksikologi Det medisinske fakultet, studerer interaksjon mellom urter og legemidler.

- Samarbeidet startet med at en fellesdelegasjon fra NTNU besøkte Kina i 2004, på initiativ fra Innovasjon Norge og den norske ambassaden i Bejing. Formålet var å finne nye samarbeidspartnere innen forskning. Jeg deltok som representant for Det medisinske fakultet og var spesielt opptatt av interaksjoner mellom urter og legemidler, forteller Nilsen.

Også andre forskningsområder, som for eksempel psoriasis ved Professor Ole-Jan Iversen, ble presentert. Senere har interessen økt til å gjelde flere fagfelt innen medisinen, noe som førte til et besøk på NTNU og Det medisinske fakultet i mai i år av lederen for forskning og utvikling ved den kinesiske ambassaden i Norge, dr. Chen Yongning.

Ikke så harmløs
Nilsen forteller at interessen for interaksjonsforskning ble vakt et par år tidligere, da det ble slått full alarm om uheldige virkninger av johannesurt. Urten ble blant annet anbefalt av leger som et mildt og harmløst middel mot angst og depresjon. Pasienter som hadde fått transplantert hjerte, lever eller nyre ble også foreskrevet johannesurt for å roe seg ned.

Resultatet ble for mange ikke det en forventet. Det viste seg at medisiner som skulle stabilisere det transplanterte organet, fikk en økt utskillelse av johannesurt. Medisinen sluttet derfor å virke og det oppsto vevsavstøtninger. Forskerne begynte å gruble på hvorfor dette skjedde.

Erfaringsbasert
Tradisjonell kinesisk medisin (TCM) er i stor grad basert på urter (80 prosent), og kineserne har lang tradisjon i å kombinere urter og syntetisk framstilte legemidler. De har mye kunnskap om effekter ved å blande urter og legemidler, men mangler forskning som kan forklare hvordan og hvorfor stoffene virker inn på hverandre.

Ved NTNU disponerer Nilsen nødvendig utstyr og ressurser for å gjøre slike undersøkelser. Under besøket i 2004 knyttet han kontakt med to forskningsinstitusjoner i Bejing og ett i Shanghai.

Sammen har de nå undersøkt forskjellige kinesiske og vanlige europeiske urter – til sammen 16 i tallet. Med i utvalget er populære og hyppig brukte naturpreparater i Norge, som solhatt, aloe vera og salvie.

- Til høsten kommer en doktordisputas som tar for seg hvordan seks av disse urtene kan virke på legemidler. Ett av arbeidene i denne doktorgraden har sitt utspring i vårt samarbeid med Shanghai, sier Ole Georg Nilsen.

Bivirkninger
Instituttet har også et nært samarbeid med Beijing, ”Chinese Academy of Chinese Medical Sciences”, ved at det i flere perioder de siste to årene har hatt besøk av en post-doc fra akademiet, Cao Chunyu, som har lært metoder på hvordan en kan bestemme hvordan urter kan fortrenge vestlige legemidler fra proteinbindingssteder i kroppen og dermed øke effekten av det vestlige legemidlet.

Dette kan i spesielle tilfeller også forårsake uventede bivirkninger, ifølge Nilsen.

Ikke alle legemiddel-urt kombinasjoner behøver å være uheldige. På samme måte som en kombinerer forskjellige legemidler for å oppnå en optimal effekt, bør en også kunne kombinere legemidler og urter.

- For å kunne gjøre dette må en imidlertid ha en bedre kunnskap om urtene enn en har i dag, spesielt på interaksjonssiden. Det er derfor behov for å intensivere denne type forskning, noe som kanskje blir resultatet av det planlagte kinesisk-europeiske samarbeidet på TCM. Kanskje en også vil få en økonomisk gevinst ved å kombinere legemidler og urter når våre kunnskaper på området blir tilstrekkelige? avslutter Nilsen

Tekst og foto: Synnøve Ressem