Karakterskjerping virker (20.7.07, 12:47)

I år blir det vanskeligere å komme inn på sivilingeniørstudiet. - Skjerpet karakterkrav i matematikk har ikke redusert interessen for studiet, fastslår fungerende studiedirektør Knut Veium.

GLEDELIG opptaksresultat for NTNU mener seniorkonsulent Erik Sigvaldsen (foran) og fungerende studiedirektør Knut Veium.

NTNU stilte krav om karakteren fire eller bedre i matematikk (3MX) for masterstudiet i teknologifag ved høstens opptak. Spenningen har vært stor til hvordan dette kom til å slå ut.

- Søkningen var meget god, og det er godt kvalifiserte søkere som nå har fått tilbud om studieplass, konstaterer Veium.

Ingen restplasser
Drøyt 7.000 søkere har fått tilbud. Mange studieprogram har lange ventelister. Derfor vil NTNU glimre med sitt fravær på Restetorget over ledige studieplasser denne høsten.

- Dette skyldes blant annet at NTNU er pålagt å redusere antall studenter. Derfor er alle studieprogrammene ved NTNU nå lukket, forklarer Veium.

Nanoteknologi i skuddet
Studieprogrammet i nanoteknologi ble etablert i fjor og fikk en pangstart. Populariteten holder seg. I år har nanoteknologi den nest høyeste poenggrensa av samtlige – 67,3, bare slått av medisin. Det er 991 søkere til 30 plasser. Av dem som har fått tilbud om studieplass, er det 15 jenter.

Sivilingeniørstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse er fortsatt blant de mest attraktive. Her er poenggrensen 62,5 til 115 studieplasser.

Trangere nåløye
Sterk konkurranse har også studieprogrammet i kjemi og bioteknologi. Med ett unntak har blitt vanskeligere å komme inn på alle linjene ved masterstudiet i teknologifag (sivilingeniørstudiet). Bare ved datateknikk har poenggrensen gått litt ned i forhold til i fjor, fra 50,8 til 49,8.

- Verdt og merke seg er også de to linjene som har egne jentekvoter – datateknikk og kommunikasjonsteknologi. De få jentene som kommer inn via kvoteordningen, ville også fått studieplass ved ordinært opptak uten jentekvoter, understreker fungerende studiedirektør.

Veium er også svært godt fornøyd med opptaket til sivilarkitekt, medisin, samfunnsvitenskap og humaniora, selv om enkelte mindre studieprogrammer ved Det historisk-filosofiske fakultet sliter med å få fylt opp plassene.

Sterke yrkesfagkandidater
Det har også vært knyttet stor spenning til den nyetablerte yrkesfaglærerutdanningen i samarbeid med HiST. Koordinator for studieprogrammet, Jarle Landro, opplyser at det er mange søkere med solid utdanning og lang praksis.

- Ved opptak har vi lagt mer vekt på realfaglig kompetanse enn det som er vanlig. Vi har erfaring for at søkere med sterk realfaglig kompetanse hevder seg godt i studiene, sammenlignet med medstudenter som kanskje har mer teoretisk ballast, sier Landro.

50 søkere har fått studietilbud, fordelt på bygg og anleggsfag, sosial- og helsefag og restaurant- og matfag.

Av Synnøve Ressem