MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Amerikanske broer er nedslitte (6.8.07, 08:08)

Materialtretthet, ikke konstruksjonsfeil, er sannsynlig årsak til at broen i Minneapolis, USA, kollapset. Amerikansk infrastruktur er i dårlig forfatning, sier professor i konstruksjonsteknikk ved NTNU, Kolbein Bell.

Teorien om at brokollapset skyldtes konstruksjonsfeil (i den forstand at broen var feil konstruert), er blitt lansert i amerikanske, så vel som norske, medier. Dette er en avsporing, framholder professor Bell. Han peker på mer strukturelle årsaker til at slikt skjer.

- De fleste broene og de store trafikkmaskinene i USA ble bygget på femti- og sekstitallet. En bros levetid bygget etter datidas standarder, var sannsynligvis på rundt femti år, kanskje litt mer forutsatt et rimelig godt vedlikehold.

De siste 6-8 årene har professor Bell arbeidet en del med broer, spesielt trebroer.

KOBEIN BELL har i månge år arbeidet med elementmetoden, som brukes for å beregne styrken av ulike konstruksjoner. Arkivfoto Arne Asphjell, NTNU Info.
Forfallet satte inn
- I det politiske klimaet som har eksistert de siste 2-3 tiårene har det vært vanskelig å samle støtte til å foreta de nødvendige investeringene til vedlikehold og utbedringer. Derfor står den amerikanske infrastrukturen nå overfor store utfordringer, sier Bell.

- Disse veiene og broene ble dessuten bygget ut fra en helt annen trafikkbelastning. Biltettheten er svært mye større i dag enn man kunne forestille seg den gang, sier han.

188 milliarder dollar
Derfor er amerikanske veier og broer i dag i en nedslitt tilstand. Det vil bli nødvendig å skifte ut et stort antall broer, og andre vil måtte forsterkes, tror professoren: Og man har ikke råd til å vente særlig lenge.

Bell viser til en undersøkelse gjort av The American Society of Civil Engineers, som i en rapport fra 2005 konkluderer med at amerikanske skattebetalere må ut med 188 milliarder dollar de neste to tiårene for å fikse nasjonens trette broer.

USA henger etter
- Vi blir liggende lenger og lenger etter, sier sjefen for transportstudier ved Reason Foundation, Robert Pole, til Washington Post.

- Vi er en formuende nasjon, privatbilismen øker, varetransporten likeså, og dette sliter ut veinettet vårt, sier Pole, som også er rådgiver for Federal Highway Administration.

Av Tore Oksholen