VITENRIKS:
Friere franske forskere? (9.8.07, 07:21)

En omstridt fransk universitetsreform ble vedtatt i rekordfart i forrige uke – midt i ferien til studenter og ansatte.

NY REVOLUSJON VEDTATT I PARIS: Frankrikes minister for høyere utdanning og forskning, Valérie Pécresse, karakteriserer den nye universitetsloven som en ”kulturell revolusjon” for universitetene.

I juni la Frankrikes minister for høyere utdanning og forskning, Valérie Pécresse, fram et forslag til en radikal reform av de franske universitetene.

Etter en rask saksbehandling ble reformforslaget vedtatt i det franske parlamentet 1. august, melder den norske ambassaden i Paris.

Mer frihet til universitetene
Forslagets innhold, og ikke minst hastverket med behandlingen, møtte mye kritikk både fra universitetshold og i fransk presse.

Et nøkkelelement i den nye reformen er autonomi. I det første forslaget skulle selvstyre baseres på frivillighet, og bare et mindretall av landets om lag 85 universiteter ville vært kvalifisert.

Dette møtte motstand da det ville skape forskjeller mellom universitetene. I følge loven som nå er vedtatt, skal alle universitetene innen fem år bli selvstyrte når det gjelder budsjett og personalforvaltning. De skal også kunne opprette stiftelser helt fritt.

Det stilles dessuten krav om at universitetets tilsettingsprosedyrer må bli mer effektive. I dag kan en tilsetting på et universitet ta opp til 18 måneder, skriver ambassadens utdanningsråd.

Mer styring med mindre styre
Det åpnes nå for en viss fleksibilitet når det gjelder medlemmer i universitetsstyrene. Sarkozys regjering har gått med på at det kan være 20-30 representanter i stedet for begrenset til 20 som først foreslått og sterkt kritisert.

Systemet blir samtidig mindre rigid når det gjelder valg av ulike kategorier representanter, forutsatt at det blir en likevekt mellom ulike grupper fra undervisningspersonale, annet personale, forskere, og studenter.

I tillegg skal det åpnes for eksterne representanter. Styret blir likevel sterkt redusert, men kanskje noe mer effektivt i forhold til dagens styrer som kan ha opptil 60 representanter.

Styrker toppene
Universitetenes rektorer får en langt sterkere posisjon enn tidligere. De velges for en periode på 4 år, med mulighet for gjenvalg én periode.

Opprinnelig ble det foreslått at rektor skulle kunne rekrutteres utenfor akademia, men etter sterke protester ble det i den nye universitetsloven presisert at rektor skal være en forsker, professor eller tilsvarende.

For studentene er det særlig styrking av utdanningen på bachelor-nivå som prioriteres. Samtidig varsles mer fleksibilitet i systemet ved at det skal bli lettere å gå fra et studium til et annet.

Den franske regjeringen lover å bevilge fem milliarder euro til fornyingsarbeidet ved universitetene over de neste fem årene.

Sterke reaksjoner i vente
Økte bevilgninger til tross: den nye loven er ikke helt ukontroversiell. Regjeringen har kjørt sitt eget løp og benyttet seg av muligheten til å la lovforslaget gå til votering bare én gang. Det skjedde når universitetene hadde begynt sin ferie. Likevel unnslapp ikke Pécresse kritikken fra et Frankrike i feriemodus.

Representanter for sosialistpartiet og fagorganiserte mener at loven er udemokratisk, blant annet fordi den gir for stor makt til universitetsrektor. Noen karakteriserer loven derfor som et tilbakeskritt til føydalismen snarere enn til mer frihet.

Andre mener at loven sier lite om autonomi, og mest om organisering. Selv om de franske universitetsrektorene er fornøyde, hevder fagorganisasjonen for de ansatte ved universitetene at loven er et angrep på forskernes frihet, og appellerer til studenter og universitetsansatte om aksjoner ved studiestart til høsten.

Fornying nødvendig
Regjeringen påpeker på sin side nødvendigheten av å fornye universitetene, for å gjenskape dem til de eliteinstitusjonene i Europa de tidligere har vært.

Det blir lagt vekt på at franske universiteter i dag gjennomgående rangerer lavt på internasjonale rankinglister, og at det er for stor flukt av franske forskere til andre land. Valérie Pécresse argumenterer for at større frihet i personalsaker kan gi universitetene større frihet til å rekruttere også nødvendig utenlandsk ekspertise.

Av Kenneth Stoltz
Arkivfoto: Ministère de l'Enseignement supérieur et de la Recherche