MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Håndballspillere oftere på skolebenken (13.8.07, 07:48)

Mens Rosenborg-spillerne konsentrerer seg om å spille fotball, kombinerer Gøril Snorroeggen og lagvenninnene på Byåsen idrett og studier.

I NTNUs studiekatalog fra 1996/97, leser man om faget idrettsvitenskap:

"Arena-modellen", kaller Rosenborg-trener Nils Arne Eggen følgende tankerekke: Hvis man skal lykkes og yte topp innsats i individuelt og samarbeidende spill på en arena, er det av vesentlig betydning at man også lykkes på områder rundt arenaen. Hvis man skal bli toppidrettsutøver er det altså viktig også å lykkes i noe annet. Derfor stimulerer Rosenborg Ballklubb sine spillere til å skaffe seg universitetsutdanning.

For ti år siden var fotballspillere i Dragvoll-kantina et dagligdags syn. Slik er det ikke i dag.

GØRIL SNORROEGGEN får en travel høst med medisinstudier og VM i håndball. Storesøster Marte er også lagvenninne i Byåsen og medstudent på NTNU.
Idrett er ikke alt
– Det er viktig å ha noe annet å tenke på enn bare håndball. Hvis det går skeis på banen, hjelper det for å unngå at verden raser sammen, sier Gøril Snorroeggen.

22-åringen er blant frontfigurene på Byåsen og landslaget i håndball, og har blant annet to EM-gull på merittlista. Etter å ha studert samfunnskunnskap på Dragvoll i tidligere år, begynner hun nå i høst på medisinstudiet.

Med to treninger om dagen, seriekamper samt VM i Frankrike i desember å se frem til, ligger det an til en travel høst for Snorroeggen.

Hjelp fra legen
– Målet er å få med meg alt det obligatoriske, og heldigvis har landslagslegen sagt seg villig til å hjelpe meg litt med lesinga på de lengste samlingene. Medisinsk fakultet er også innstilt på å legge ting til rette, forteller hun.

I tillegg til Snorroeggen studerer flere av spillerne på Byåsen ved NTNU og HiST, mens de yngre gjør seg ferdig med videregående. På håndballandslaget er det litt mer blandet, men flere av profilene skaffer seg også en utdanning samtidig med håndballkarrieren.

GØRIL ER EUROPAMESTER...og student. Både verdensmestere og olympiske mestere har slitt skolebenken på NTNU mellom konkurranse og trening, for eksempel Frode Estil (geografi) og Halvard Hanevold (industriell økonomi).
Travlere fotballspillere?
Under Nils Arne Eggen og Bjørn Hansens tid var det lenge et mål å sørge for at Rosenborgspillerne kunne kombinere jobb og utdanning. Intensjonen med "Arenamodellen" som ble skapt på 80-tallet var å få klubbens spillere til å gjøre noe meningsfylt ved siden av fotballen.

Og mange rosenborgere levde opp til pedagogene Eggen og Hansens ideer. Fredrik Winsnes og Espen Johnsen var i likhet med Gøril Snorroeggen medisinstudenter, Erik Hoftun og Sigurd Rushfeldt er utdannet cand.mag., mens tidligere RBK-keeper Arni Gautur Arason gjennomførte jusutdanning i løpet av sin tid i Trondheim.

Men i dagens A-stall er det etter det Universitetsavisa erfarer ingen som tar høyere utdanning.

Tidligere RBK-spiller og sivilingeniør fra NTNU i 1989, Karl Petter Løken, synes dette er uheldig. Han mener det er all grunn til å gjøre noe annet ved siden av studiene.

– Selv om det trenes noe mer enn da jeg holdt på, har spillerne fremdeles mye fritid. Da er det fint å bruke hodet til noe annet enn fotball, spesielt når det går litt tungt, mener Løken.

Kort karriere
I tillegg peker han på at fotballkarrieren ikke strekker seg lenger enn til man er 40 år, og da gjenstår det i hvert fall 25 år av yrkesaktiv karriere.

– Jeg har i hvert fall ikke angret på at jeg tok en utdanning, og allerede i 1991 mens jeg fremdeles spilte på Rosenborg, begynte jeg i min første jobb, forteller han. I dag jobber han på Ormen Lange som innleid konsulent hos Hydro.

Det var flere som også tok utdanning på siden av fotballen på Løkens tid. Mer penger og større import av utenlandske spillere tror han er noe av forklaringen til at situasjoner er annerledes i dag.

– I dag kan man leve godt på inntektene fra fotballen, og i tillegg legge seg opp litt penger. For jeg er ikke sikker på at fotballspillere har det travlere enn for eksempel håndballspillere, sier han.

Juniorene følges opp
Allerede for fem år siden advarte tidligere RBK-trener Bjørn Hansen om fotballspillernes manglende vilje til å skaffe seg utdanning. Og en kan slå fast at det er blitt lite eksamenslesing blant den nye generasjonen spillere.

Spillerutvikler Trond Nordsteien i Rosenborg forteller at de aller fleste på klubbens juniorlag tar videregående skole. Rosenborg-ledelsen er fortsatt opptatt av å oppmuntre og legge til rette for studier.

Men at ingen RBK-spillere for tiden studerer ved NTNU synes han ikke er problematisk.

– Å spille fotball på toppnivå er en travel hverdag med mye trening og farting, avslutter Trond Nordsteien.

Tekst: Daniel Rees og Kenneth Stoltz
Foto: Daniel Rees