MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Flere utenlandske studenter (14.8.07, 08:25)

NTNU blir stadig mer internasjonal. Årets nye utenlandske studenter fylte Realfagsbyggets største auditorium.

På Internasjonal seksjon går det mot ny rekord. Å dømme ut fra antall søknader til NTNU fra utlandet, mener seksjonssjef Hilde Skeie at campusene vil få et enda mer kosmopolitisk preg fremover. Allerede nå har Samskipnaden problemer med å innkvartere alle innen oppstarten av semesteret.

FULLT HUS: Realfagsbyggets største auditorium var nesten fullsatt under Internasjonal seksjons informasjonsmøte for utenlandske studenter mandag. Foto: NTNU Info/ Tor H. Monsen
Egenfinansierte europeere
Det vil imidlertid gå noen dager før Internasjonal seksjon har nøyaktige tall på hvor mange flere utlendinger det blir i det nye akademiske året. Skeie regner med at det er i overkant av 1000 utenlandske studenter ved NTNU.

En gruppe av "akademiske innvandrere", er de som kommer gjennom kvoteprogrammer. Dette tallet er forholdsvis stabilt. Økningen består i gruppen av utviklingsstudenter og Erasmus Mundus-studenter. Fremdeles er de europeiske som dominerer. Skeie har inntrykk av at tyskere er spesielt glad i NTNU.

NTNUs økte popularitet ute i verden medfører at universitetet får enda flere gode kandidater å velge mellom, blant annet på de populære engelskspråklige masterprogrammene. Allerede er rundt halvparten av alle doktorgradsstipendiatene utenlandske.

Store utfordringer
Den økende studentmobiliteten over landegrensene medfører også store utfordringer, mener Hilde Skeie.

Hilde Skeie fra Internasjonal seksjon. Foto: NTNU Info / Rune Petter Ness.
- Blant de 1000 søkerne ble hundre studenter tatt inn på masterprogrammene, men erfaringsvis dukker bare halvparten opp, sier hun.

Likevel må de ansatte på seksjonen drive mer individuell behandling av søknadene, enn av de norske. Dette koster atskillige kroner i saksbehandling for studenter som kanskje aldri begynner å studere her. Utenlandske studenter krever også langt mer oppfølging enn norske, ifølge Skeie.

Årsakene til "avbestillingene" er flere. Studentene søker på flere universiteter i flere land, og tar det beste tilbudet. Det er ikke alltid NTNU. Dessuten mener Skeie at sen søknadsfrist ved NTNU kan medføre at kandidater forsvinner andre steder.

Økonomiske årsaker
En tidligere undersøkelse viste at utenlandske studenter setter akademiske kvaliteter høyest når de velger lærested. Her ligger sikkert noe av forklaringen på NTNUs popularitet. Betydningen av at Norge ikke opererer med skolepenger, kan imidlertid ikke undervurderes. Det samme gjelder boliggarantien NTNU for utlendinger.

De 175 årlige kvotestudentene fra utviklingsland, står i en særstilling. Denne kvoten får også lån og stipend gjennom den norske Lånekassen.

Kvalitetsreformen
Fremdeles tar vi imot flere enn vi sender ut. Graden av norsk akademisk utvandring går ned, ifølge Skeie. Hun mener det har sammenheng med de økonomiske incentivene i Kvalitetsreformen. Alle studenter har krav på opphold på et utenlandsk lærested, dersom de vil.

Verken for studentene eller for instituttet behøver det å være økonomisk lønnsomt å dra utenlands, mener hun.

Kravet om gjennomføringstid kan gjøre det vanskelig for studenter å ta utenlandsopphold. Instituttet får ikke betalt for produksjonen av studiepoeng i utlandet.