Moser & Moser skal lede Norges første Kavli-institutt (14.8.07, 21:06)

Det har ikke manglet på internasjonale tilbud til forskerne tilknyttet Senter for hukommelsesbiologi, og kanskje spesielt til ekteparet Moser. Takket være Fred Kavli vil noen av landets beste hjerner bli i Norge og forske på hjernen.

Med utnevnelsen som Kavli Institute for Systems Neuroscience får det fremragende forskningsmiljøet ved NTNU mulighet til å satse tyngre, bredere og mer langsiktig på å utvikle nye eksperimentelle og analytiske metoder som skal gi svar på hvordan hjernen vår fungerer.

ETTERTRAKTET INTERVJUOBJEKT: Alle ville ha en bit av den gavmilde, tidligere NTH-studenten Fred Kavli da han besøkte NTNU for å opprette Kavli Institute for Systems Neuroscience. Foto: Kenneth Stoltz/ NTNU Info

Norsk-amerikansk mesén gir millionstøtte
Den tidligere NTH-studenten Fred Kavli er arkitekten bak en finansieringspakke som tilfører forskningssenteret ved NTNU om lag sju millioner kroner årlig.

En tredel av finansieringen vil skrive seg fra avkastningen av et fond på 7,5 millioner dollar gitt av The Kavli Foundation. De to øvrige tredelene deles likt mellom NTNU og Kunnskapsdepartementet.

Med ingeniørdiplomet og 300 dollar i lommen, reiste Fred Kavli med S.S. Stavangerfjord til Nova Scotia i 1955.

GAMLE FYSIKK, 1953: Fred Kavli som ung student på forelesning i teoretisk fysikk, sitter tankefull med hånden for munnen på andre rad. Fotografiet er tatt av Ivar Svare, som i dag er professor emeritus ved Institutt for fysikk.

Nå er Kavli kjent verden over som filantrop i milliardklassen, og omtales ofte som ”den nye Nobel”.

Siden han solgte høyteknologibedriften Kavlico for to milliarder kroner i 2000, har Kavli opprettet The Kavli Foundation, som støtter forskningsmiljøer i verdenstoppen innenfor astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Kavli selv innehar mange betydningsfulle verv. Blant annet har han sete i den amerikanske presidentens råd for teknologi- og vitenskapsspørsmål.

OFFENTLIG/PRIVAT PARTNERSKAP: - Det er alltid godt å komme hjem til Trondheim, men i dag er det ekstra godt, sa kunnskapsminister Øystein Djupedal, og uttrykte stolthet over at NTNU er innlemmet i den lille, men svært eksklusive gruppen universiteter som er vertskap for Kavli-institutter. Her signerer Djupedal avtalen med NTNU-rektor Digernes (t.v.) og Fred Kavli. Foto: Thor Nielsen / NTNU Info

En fjær i hatten for NTNU
De siste årene har fjorten Kavli-institutter sett dagens lys, og ikke hvor som helst. Det oser prestisje og forskningstradisjoner fra institusjonene med Kavli-institutter, hør bare: Harvard, Cambridge, Stanford, Yale, Caltech, Peking og MiT er blant universitetene med nobelprisvinnere som arbeider for Kavlis institutter.

Tirsdag var turen kommet til NTNU. Ikke på grunn av Kavlis tilknytning til NTH på femtitallet, men fordi NTNU huser et av verdens fremste miljøer innenfor nevrovitenskap, Senter for hukommelsesbiologi, ledet av ekteparet Edvard og May Britt Moser.

- Det nye instituttet vil gi miljøet optimale forskningsmuligheter, noe som øker muligheten for å rekruttere og beholde fremragende forskere internasjonalt. Dessuten betyr opprettelsen en betydelig anerkjennelse og belønning av arbeidet utført ved Senter for hukommelsesbiologi, sa en strålende fornøyd rektor ved NTNU, Torbjørn Digernes.

PÅ RIKTIG VEI: Det er to typer universiteter i verden, hevdet Stig Slørdahl: - De som kan skryte av å ha et Kavli-institutt – og de som skulle ønske de kunne skryte av det. Her lyttes det interessert til Edvard Mosers foredrag, første rekke f.v.: Øystein Djupedal, Stig Slørdahl, Fred Kavli og May Britt Moser. Foto: Thor Nielsen / NTNU Info

- Ekstremt stolt
Det var ikke bare Digernes som var kry tirsdag ettermiddag.

For en knapp måned siden befant dekanus ved Det medisinske fakultet, Stig Slørdahl, seg i en bokhandel i Los Angeles. Han følte seg like entusiastisk som en av de hundrevis av Harry Potter-fans måtte ha følt det da de sto i kø i den samme butikken og ventet på siste kapittel i sagaen om den unge trollmannen.

- Men i stedet for å vente på Harry Potter, så har jeg ventet på Fred Kavli med minst like stor spenning. For dette er virkelig stort, innledet dekanus ved Det medisinske fakultet, Stig Slørdahl.

- Look to America! Og fortell hele verden hvor smart det er å bruke penger på forskning og vitenskap, utbrøt Slørdahl med kunnskapsminister Øystein Djupedal på første benkerad.

- Du er en industribygger som er et stort forbilde – ikke minst har nordmenn mye å lære – i hvordan du støtter langsiktig grunnforskning på et svært høyt nivå, supplerte NTNU-rektor Torbjørn Digernes i en av de mange lovtalene til milliardæren fra Eresfjord, som har bodd i California de siste femti årene.

GAMLE VENNER: Flere gamle klassekamerater stilte opp da Fred Kavli var i Trondheim for å åpne et nytt institutt som bærer hans navn. Gjensynsgleden var stor blant de gamle NTH-gutta. Foto: Thor Nielsen / NTNU Info

- Mye festing
Snart 80-årige Kavli selv beskrev med glimt i øyet ungdommens livslyst i Eresfjord og deretter studentlivet ved NTH. Hans livs vår bød på mye hard festing i Trondheims gater. Men også på filosofering over livet og kjærligheten og et indre ønske om en gang å gjøre noe godt for naturen og menneskeheten.

- Salget av Kavlico gjorde meg i stand til å realisere ungdomsdrømmen om å bidra med noe godt for mennesket og naturen. Her spiller forskning og vitenskap en nøkkelrolle, fortalte NTNUs nye velgjører.

Allerede blant verdens fremste
Senter for hukommelsesbiologi (CBM), som nå blir Kavli Institute for Systems Neuroscience, er et av forskningsmiljøene i verden som har kommet lengst i arbeidet med å skaffe oss viten om hvordan hukommelsen virker. De utvikler og kombinerer nye verktøy og metoder, og med dette har de bygget opp et laboratorium som de siste årene kan vise til banebrytende resultater.

I 2005 oppdaget de gridcellene, som har en nøkkelfunksjon i hjernens arbeid med å gi oss stedssans. Dette stedssenteret i hjernen er samtidig sterkt involvert i de biologiske prosessene som skaper andre typer hukommelse.

DRIVER FORSKNINGEN FREMOVER: Hver på sin måte bidrar Fred Kavli og ekteparet Moser til at forskningsfronten innenfor nevrovitenskap tar nye, avgjørende skritt fremover. Foto: Thor Nielsen / NTNU Info

Gjennom både teoretisk og eksperimentell forskning arbeider CBM videre med å forstå mekanismene for koding, lagring, forsterking og gjenkallelse av minner i hjernen.

De studerer både hvilke funksjoner de enkelte cellene har, og undersøker hvordan nettverk av nevroner samarbeider i og på tvers av forskjellige områder i hjernen. På sikt skal dette gi grunnleggende forståelse som f. eks kan gjøre det mulig å utvikle behandlingsmetoder for alvorlige hukommelsesrelaterte sykdommer.

Av Kenneth Stoltz