Full fart på Kina-samarbeidet (22.8.07, 06:51)

Forskning og utdanning står sentralt i regjeringens nye Kina-strategi. NTNU har per i dag 16 samarbeidsavtaler med Kina, og flere er i vente.

GJENVISITT NTNU besøkte Shanghai Jiao Tong University i mars - mandag var det tid for gjenvisitt.

Samtlige sju fakulteter ved NTNU har i dag en eller flere samarbeidspartnere i Kina. Blant de største er Shanghai Jiao Tong University, innen fagområder som fornybar energi, gass-, material- og marin teknologi.

Nest etter USA
Da en delegasjon fra Jiao Tong og kinesiske myndigheter besøkte NTNU forleden, fikk de blant annet omvisning i laboratoriene til Senter for fornybar energi og Senter for skips- og havkonstruksjoner (CeSOS). Et møte med egne studenter var et populært innslag under Trondheimsturen.

I følge Forskningsrådet har Kina blitt det nest mest populære landet å samarbeide med etter USA.

FELLES INTERESSER Kineserne fikk blant annet omvisning på energiteknisk forskningslaboratorium. Energi og miljø er blant områdene Kina søker norsk forskningssamarbeid.

Lange tradisjoner
NTNU var tidlig på den banen. Blant pionerene er for eksempel professor Einar Broch ved Institutt for Geologi og bergteknikk, som samarbeidet om kraftutbygging allerede på 1980-tallet.

På slutten av åttitallet startet arkitektprofessor Harald Høyem et samarbeid med Xi`an University of Architecture and Technology. Dette har utviklet seg til et tverrfaglig samarbeid som i dag involverer flere fagmiljøer ved NTNU. For et par år siden åpnet sågar NTNU sitt eget ”lokalkontor” i Xi`an.

Marin teknologi har samarbeidet tett med Jiao Tong University siden begynnelsen av åttitallet. Samarbeidet omfatter utveksling av PhD-studenter, felles møter og konferanser. Nåværende samarbeidsavtale er undertegnet med CeSOS og gjelder til 2010.

I posisjon
NTNU kjente også sin besøkelsestid da Eksportrådet i Bejing tok initiativ til å styrke norsk-kinesisk FoU-samarbeid i 2003. Det ble arrangert studieturer og seminarer med en rekke framtredende forskningsinstitusjoner. Alle norske universiteter var invitert, men NTNU var de eneste som ble med.

Deltakelsen har blant annet ført til at NTNU-forskere innen de tematiske satsingene energi, materialer, marin virksomhet og medisin, har posisjonert seg blant de fremste universitetene og forskningsinstituttene i Kina.

Tre hovedområder
Dette går hånd i hanske med regjeringens Kina-strategi, som ble lansert i forrige uke. Samarbeid om forskning og utdanning står sentralt, og Forskningsrådet får 15 millioner kroner for å trappe opp forskningsinnsatsen.

I følge www.forskingsradet.no vil det bli lagt særlig vekt på tre områder hvor norsk forskningsfortrinn og Kinas interesser faller sammen – energi- og miljøforskning, vann- og vannressursforvaltning og regional utvikling. I slutten av august reiser internasjonal direktør i Forskningsrådet, Kari Kveseth, til Bejing for å delta på en stor konferanse om Kinesisk forskning.

Tekst og foto Synnøve Ressem