Kan rektor styre forskningen? (23.8.07, 08:01)

Har Rektor strategisk makt over forskningen på eget universitet, og trenger vi en egen forskningsminister i Norge?

– Finansiärernas obestridliga inflytande i forskningen och dens autonomi, som är nödvändig för forskarna, betyder tillsammans, att rektorn kan inte ha en större strategisk makt i forskningen.

Dette var konklusjonen til Jorma Sipiläs innlegg på konferansen for nordiske rektorer på Britannia hotell sist tirsdag. Han stilte spørsmålet om rektorers muligheter for strategisk innflytelse over forskningen på eget universitet, sett fra Tammerfors Universitet, hvor Sipilä har vært både Rektor og Kansler.

Jorma Sipilä, Tammerfors universitet: - Uten penger og allmenn vitenskapelig myndighet, kan Rektor ha makt i forskningen? Foto: Tor H. Monsen.

Undervisningsbasert forskning?
– Hver lærer er en forsker, og hver forsker er en lærer, sa Sipilä. Dette hevdvunne finske og nordiske prinsippet for organisering av forskningskompetansen setter sterke føringer på ressursbruken. Det finnes ikke stort rom for å endre balansen mellom forskning og undervisning. Han pekte på andre finansieringsmodeller, blant annet i Storbritannia, som skiller mellom universitetsfinansieringen til forskning og pengene til undervisning.

Hvem bestemmer over forskningsmidlene?
Hvert universitet har sin kontekst, men det hindrer ikke at rektor må ha en strategi for de midlene som ikke er tilskuddet fra departementet, var oppfordringen fra den finske kansleren, uansett hvor mye gallionsfigur rektormandatet innebærer.

– Jeg er ikke enig i Sipiläs konklusjon om rektors innflytelse over forskningen, sier prorektor for forskning, Astrid Lægreid.

– Rektor har en sentral rolle i å stimulere til strategisk tenking i organisasjonen. Rektor kan bidra til å konsentrere ressursene innenfor strategiske områder og har stor innflytelse på strategisk innretning av institusjonens budsjett.

Lægreid peker på at strategi- og omstillingsmidlene for 2008 ligger i størrelsesorden 430 millioner kroner. (Avhengig av styrets godkjenning.)

Forskernes autonomi – som Sipilä peker på som en begrensende faktor – mener Lægreid dreier seg om valg av problemstillinger og forskingsmetode, og kommer ikke i konflikt med de overordnede strategiske valg som styret vedtok i desember i fjor.

– Allerede i neste uke er det styremøte, hvor blant annet rektoratet skal redegjøre for styret om universitetets strategiske mål for forskningen i 2008, sier Lægreid.

Forskningsminister
– Det er stille i det akademiske miljø, undret Odd Einar Dørum seg over. Valgkampen for Trondheim Venstre startet beskjedent i femte etasje i Realfagsbygget, hvor en klynge studenter hadde møtt fram, ispedd fire ansatte.

Odd Einar Dørum kan sin NTNU/NTH-historie: Her demonstrerer han hvordan GSM-teknologien slapp ut av hendene våre. Foto: Tor H. Monsen

Dørum er NTNU-alumn med fartstid i Samfundet og studentpolitikken på sekstitallet, og syntes det var vanskelig å forstå hvorfor "rektorene var tause" og "den akademiske verden legger seg flat" i en tid med hvileskjær i forskningsbevilgningen.

Dørum lot lokalvalg være lokalvalg, og hengav seg til et statsvitenskapelig perspektiv på forskningspolitikk i Norge. "Politikk er å ville" parasiterte han Olof Palme. Dørum forklarte på denne måten barnehagenes seier over høyere utdanning under den rød-grønne regjeringen. Regjeringen har villet barnehagedekning, noe som med den politiske prioriteringens nådeløse regel betyr at forskning og høyere utdannelse sjaltes til siden.

Kreti fra pleti
Dørums medisin er å skille barnehager og skoleverk i et eget departement, og at høyere utdanning og forsking får sin egen stol rundt Kongens bord.

– Med dagens ordning kan det oppleves som om ressursbehovet i universitets- og høyskolesektoren blir satt opp mot barnehager og skoler, medgir Lægreid. - Jeg synes at ressurstilgangen er det kritiske, og har ingen prinsipiell innvending mot regjeringens samorganisering av de ulike sektorene i ett departement, sier prorektor for forskning ved NTNU.

Av:Tor H. Monsen