MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Tore O. Sandvik m.fl: The answer is blowing in the wind (23.8.07, 09:21)

Norge har optimale forhold for vindkraft. En rekke studier viser at Norge har det største vindpotensialet i Europa. Kombinerer vi dette potensialet med en djerv forsknings- og industrisatsing, kan Norge plassere seg i en unik posisjon som miljøvennlig energistormakt på både mellomlang og lang sikt – under og etter oljen.

NTNU og NORISS (Norsk Institutt for Strategiske Studier) har skissert en helhetlig industriell satsing basert på vindkraft – langt til havs. Ved å kombinere kunnskaper og erfaringer vi har fra offshorenæringen, med ny kunnskap, innsikt og satsing på større vindmøller med ny teknologi, kan et område på 50 x 80 km produsere like mye som vår samlede vannkraft i dag. Altså 125 TWh pr år.

Årsaken til dette er at vindstyrken er større og jevnere langt til havs. Dessuten er det godt med plass og svært få konflikter knyttet til reiseliv og lokale forhold. Du ser ikke vindmølleparken fra land. Havavstanden overvinnes med norsk havkabel-teknologi i verdensklasse. For akkurat dette kan vi. Det er dette vi har drevet med i mange tiltalls år.

NTNU og NORISS har skissert et behov for 100 millioner kroner over to år for å løfte denne satsingen inn i en helhetlig nasjonal plan. Det som gjør det ekstra spennende er at det allerede finnes norske selskaper og teknologi som ligger helt i utviklingsfronten av nye, større og langt mer effektive vindmøller.

En storstilt satsing på dette nå, vil både befeste vår posisjon som energistormakt, samtidig som det åpner muligheten for å bygge en vindkraftindustri med enorme eksportmuligheter. Vi kan eksportere både teknologien og fornybar kraft.

Norsk leverandørindustri har vist seg konkurransekraftig innen offshore, og vil kunne sikres et nytt løft gjennom en massiv satsing på havkraft. Norsk kraftkrevende industri kan sikres et konkurransefortrinn ved å forbruke fornybar og klimavennlig energi i sin produksjon.

Danmarks vindkraftindustri har allerede en eksportverdi på 50 mrd kroner årlig, og er Danmarks største eksportindustri. Mulighetene er enorme for en sterk industriell satsing på dette i Norge.

Om vi lykkes med en vindpark på 50 x 80 km som produserer 125 TWh i året, kan det være verdt en sammenligning at Norges største industriprosjekt for tiden – Ormen Lange-utbyggingen på Aukra – skal levere gassenergi tilvarende 125 TWh i året i 20 år til Storbritannia. Havkraften vil kunne stå til ”evig tid”.

Det er fortsatt mange skjær i sjøen og store utfordringer for å lykkes med et slikt krafttak, men det er helt sikkert at vi ikke lykkes, om vi ikke satser.

Det er nå det er tid for djerve beslutninger. Det er i disse årene vi kan bryte nytt land, slik pionerene som sikret olje- og gassverdiene og teknologiutviklingen til det norske samfunnet. Vi står foran en tredje energitidsalder i norsk historie – med et like stort industri- og næringspotensial som i 1905 og i 1971. Derfor spør vi nasjonale myndigheter; Regjering og Storting:

Hører dere?
The answer is blowing in the wind…

Stein Lier Hansen, administrerende direktør Norsk Industri
Leif Sande, forbundsleder IndustriEnergi
Torbjørn Digernes, rektor NTNU
Jon Haakon Bingen, direktør NORISS
Tore O. Sandvik, Fylkesordfører (Ap) Sør-Trøndelag

Innlegget har tidligere stått i Dagens Næringsliv.

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv