ROSENBORGSAKEN
Skjerper HMS-aktiviteten (24.8.07, 06:58)

I kjølvannet av Rosenborgsaken skjerpes innsatsen for helse, miljø og sikkerhet ved NTNU. Rektor Torbjørn Digernes varsler tøffere reaksjoner mot unnasluntrere.

Med hjemmel i arbeidsmiljøloven kan brudd på sikkerhetsbestemmelser straffes med bortvising eller avskjedigelse.

HMS-sjef Anne-Beth Holte kjenner ikke til at straffereaksjonen har blitt tatt i bruk ved NTNU. Rektor Torbjørn Digernes varsler en strammere linje for framtida.

ENGASJERTE: Mange av deltakerne på allmøtet om Rosenborgsaken har bakgrunn fra Rosenborgmiljøet på 70- og 80-tallet.

Møte med berørte
HMS ble det sentrale temaet på allmøtet om Rosenborgsaken i Realfagbygget onsdag. Rektor orienterte først om granskningsutvalgets rapport som ble lagt fram i forrige uke, der NTNU ble utsatt for sterk kritikk på flere områder. Deretter gikk han over til å snakke om hva som skal skje videre, og samarbeidet med departement og medisinsk ekspertutvalg som gransker Rosenborgsaken.

– Nye tiltak må bygge videre på deres anbefalinger, sa rektor.

I nær framtid skal han ha personlige møter med pårørende og andre som er direkte berørt av Rosenborgsaken. NTNU vil også ta kontakt med personer som har et mulig erstatningssøksmål. Alle individuelle henvendelser fra desember 2006 skal kartlegges for mulig oppfølging.

Ledere på HMS-opplæring
- Viktigst framover nå er å lære av feil som er begått og legge grunnlaget for at de ikke skal gjenta seg, understreket rektor, og ledet oppmerksomheten mot daglig HMS-arbeid. Blant annet opplyste han at alle ledere ved NTNU skal gjennomgå HMS-opplæring i løpet av høsten.

- Jeg ønsker å bidra til større ledelsesoppmerksomhet på HMS-forhold, og gjennom det vise at HMS skal tas på alvor. Jeg venter blant annet at det er gode oppfølgingsystemer på at sikkerhetsopplæring er gjennomført, før ansatte og studenter gis adgang til arbeid med farlige stoffer eller utstyr. Det skal ikke være anledning til å utsette seg selv og andre for fare på grunn av manglende kunnskap, uttdypet rektor.

Bedriftskultur
Han la vekt på at NTNU skal ha en kultur som gjør at god praksis i laboratorier og verksteder er naturlig og selvsagt. Ledelsen på alle nivå har et ansvar for å gå foran med gode eksempler. Det er også riktig å minne om at brudd på HMS-regler kan føre til at man kan bli utestengt fra arbeid i laboratorier og verksteder.

- Godt arbeidsmiljø og gode HMS-rutiner skal være selvskreven del av bedriftskulturen. Vi har ikke aksept for dårlige sikkerhetsrutiner og rapporter om avvik skal følges opp umiddelbart, sa rektor.

Gruer seg til VG
Budskapet ble ytterligere understreket av flere tilhørere - de fleste hadde bakgrunn fra Rosenborgmiljøet på 70- og 80-tallet.

Olav Vadstein, professor ved Institutt for bioteknologi, fortalte hvordan han har opplevd pressedekningen av Rosenborgsaken som en stor påkjenning. Nå er han opptatt av å få fram så mye kunnskap som er mulig, i håp om at det en gang skal bli ro.

– Jeg gruer meg for hver gang VG skriver om saken, sa Vadstein.

Overingeniør Kjell Evjen ved samme institutt la vekt på at bygningene på Rosenborg slett ikke var egnet for laboratoriearbeid. Ut over det tror han det neppe vil bli funnet noen enkeltstående årsak til de omtalte sykdomstilfellene i Rosenborgsaken.

Lærer gjennom praksis
Professor Kjell Nilssen ved Institutt for biologi framhevet at enkeltindividets framferd blir påvirket av dem som er rundt.

– En lærer mest av sine foresatte. HMS læres ikke gjennom teori men av praksis, sa Nilssen.

Norun Myklebust fra NINA tok opp at NINA har mange ansatte fra Rosenborg og ba om at det må legges ut mer informasjon på eksterne websider.

Allmøtet ble avsluttet med applaus.

Tekst og foto Synnøve Ressem