Popularisering – fra upop til pop? (24.8.07, 06:58)

Dagens system for forskningsevaluering belønner ikke formidling til et allment publikum. Men nå vil også forskningsformidling få sitt ”tellekantsystem” – om Kunnskapsdepartementet vil.

Med evalueringssystemet for forskning som ble innført i 2004 ble ”tellekantene” innført i norsk forskning. Systemet, som administreres av Universitets- og høgskolerådet, gir ulike former for vitenskapelig publisering et visst antall poeng. Disse poengene danner grunnlaget for bevilgningene til instituttet eller avdelingen forskeren tilhører.

TORIL MOI, æresprofessor ved NTNU, er lite fornøyd med dagens tellekanter for merittering innen forskningen. Arkivfoto Tore Hugubakken/NTNU Info.

- Et system for sleipe karrierister
Slik ble systemet karakterisert av professor Toril Moi sitt innlegg i Dagens Næringsliv nylig. Moi er litteraturprofessor ved Duke University, USA, og dessuten æresdoktor ved NTNU. Her kritiserte hun blant annet det forhold at popularisering på allmennforlag ikke krediteres med poeng.

Også professorene Helge Rønning og Atle Kittang gikk ut mot systemet, i det de reagerer på at vitenskapelige bøker med bred appell etter deres oppfatning ikke blir belønnet.

Men nå kan dette være i ferd med å endre seg. Det såkalte Formidling II-utvalget leverte sin innstilling i fjor vår. Denne har vært ute på høring, og vil bli lagt fram for Stortinget i løpet av høsten, opplyser avdelingsdirektør Hedda Huseby i Kunnskapsdepartementet. Huseby vil ikke si noe om, eventuelt på hvilken måte, formidlingsutvalgets forslag er innarbeidet i storingsmeldingen.

I forslaget skiller utvalget mellom brukerrrettet og allmennrettet formidling. Man analyserer også problematikken med dokumentasjon og måling. ”I følge mandatet skal indikatorene for formidling være målbare. Datagrunnlaget må være tilgjengelig eller kunne framskaffes enkelt, og det må kunne dokumenteres,” skriver utvalget blant annet.

Leder for utvalget har vært Torunn Klemp ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, mens dekanus Katrine Skretting ved NTNU var medlem av utvalget.

Skretting mener utvalget har lagt fram et rammeverk som er både anvendelig og lett å kontrollere.

- Myndighetene må bestemme seg for hva de vil. Om de ønsker å stimulere til allmennrettet formidling, vil våre rammer kunne tilfredsstille kravene som stilles: Anvendelsen skal være enkelt og forbundet med lite ekstraarbeid for forskerne, og samtidig skal det være greit for Riksrevisjonen å føre kontroll, sier Skretting.

Av Tore Oksholen